Tidssonene defineres ut fra Koordinert Universaltid (UTC). UTC øker med en time for hver 15. lengdegrad, slik at det blir 24 stykker, der skyggene vil være kortest klokka 12:00 og lengst ved midnatt midt i hver tidssone. Lokale avvik forekommer, India har for eksempel UTC+5½, i Nepal er avviket fra UTC på 45 minutter mens det i Eucla i Australia er 15 minutter. Størst forskjell i tid er det på grensen mellom Afghanistan og Kina der forskjellen er 3 ½ time. Kartillustrasjon: Wikimedia Commons

"Nå går vi rundt med klokka feil over halve året, la oss slippe at det blir hele"

– Personlig trekker jeg alltid et lettelsens sukk når vi kommer tilbake til normaltid, og tåpskapen er slutt for denne gang, skriver Skjalg Are Fagerjord.

Åpen høringsuttalelse om sommertid og normaltid

--------------------------------------------------

Kronikkforfatter Skjalg Are Fagerjord

--------------------------------------------------

Grunnen til at det brukes sommertid, er at noen mener det er gunstig å gjøre ting tidligere på dagen i sommerhalvåret enn om vinteren. Helårig sommertid framstår derfor som meningsløs og ikke i overensstemmelse med hvordan tidssonene er laget.

Ved Jyllands nese

Det høres ut som en molbohistorie… Slike små eventyr fra den tid da humor fremdeles eksisterte og man kunne vitse om hele folkeslag. Molboene var ekstraordinært dumme og enfoldige, og kunne finne på ting som å bære folk inn i en åker for å unngå å lage spor, glemme å telle med seg selv, merke av på båten når man gjemmer ting på havets bunn eller bruke folk til tau etter at alle hadde lagt fra seg sin egen øks på saueflokkens vis. Denne hadde altså passet fint inn i mønsteret: En molbo likte særlig godt å samle på insekter, men ble plaget av at det ble vanskelig å se når det ble mørkt om kvelden. Derfor fikk han alle i landet til å skru klokka en time fram, og kunne nå glad og fornøyd bruke kveldene til å jakte på sommerfugler til samlingen sin. Nå var det riktignok den ellers svært dyktige fysikeren Benjamin Franklin som først foreslo sommertid i 1784, men ordningen ble ikke tatt i bruk før første verdenskrig etter at George Hudson, en britisk astronom og entomolog bosatt på New Zealand, hadde relansert forslaget for lettere å kunne arbeide med insektsamlingen sin. 

(Kronikken fortsetter under tegningen)

I molbohistorien Den hodeløse brukes hodet blant annet til å spise kål med. Tegning: Wikimedia Commons

[annonse]
Samme prosedyre 

Hver gang klokka skal stilles, holdes det rutinemessig en debatt om dette, for så å bli helt glemt til neste gang. En av disse debattene var mellom en tilhenger av permanent sommertid som kom fra helt øst i Finnmark og en søvnforsker som representerte den sunne fornufts side. I Norge ble det først sommertid et enkelt år i 1916, før det på nytt ble innført av okkupasjonsmakten 11. august i 1940, først hele året, så bare om sommeren fra 1943 til 1945. Det var på nytt sommertid fra 1959 til 1965 før det ble hvert år siden 1980. En av den arten som liker å gjøre vedtak før de med motforestillinger har rukket å stå opp, uttalte i sin tid dette: Landet skal for framtida styres av menn og kvinner som står tidlig opp om morran. En får tro at de siste næringsministrene nærmest ville få denne stortingsrepresentantens hjerte til å briste av stolthet, der den første lar det skinne gjennom spøkene at han ønsker permanent sommertid siden det er mest praktisk når man skal hente ungene i barnehagen og den neste først ønsker velkommen til lysere tider, for så å beklage på det sterkeste at vi går tilbake til normaltid.  

Sentraleuropeisk tid: UTC+1

Den eneste av de overnevnte som hadde et snev av et poeng, var selvsagt finnmarkingen. Det er korrekt at i Finnmark passer UTC+2 best til solgangen. Man tenker gjerne på Sverige som landet i øst, men Norge er faktisk både nord, sør, øst og vest for Sverige, og russergrensa er ikke langt unna å være øst for hele Finland i tillegg. Men nå er det sånn at Norge er mer enn Finnmark. Hele Østlandet, Trøndelag, Nordland og Troms ligger i UTC+1, mens Vestlandet ligger i UTC+0. Midtlinjen i UTC+1 går på svensk side langs svenskegrensen på Østlandet, så gjennom Nordland og Svalbard. Sånn sett er det å sette tiden i Norge ett av de enkleste land i verden, der mesteparten av landet og befolkningen ligger i samme tidssone mens resten omtrent utjevner hverandre, det er dog en del flere folk på Vestlandet enn det er i Finnmark. Andre land løser dette på forskjellig måte. Gigantlandet Kina har for eksempel bare en tidssone, tilpasset de store befolkningssentrene i øst, slik som Peking, Shanghai og Hong Kong. India går for et slags gjennomsnitt. Andre store land, slik som Canada, Australia, USA og Russland, løser dette ved å ha flere tidssoner i samme land. Frankrike, Spania, Benelux og Island er eksempel på land som har feil tid i forhold til UTC. 

(Saken fortsetter under bildet)

Ved treriksrøysa til Norge (UTC+1), Finland (UTC+2) og Russland (UTC+4) møtes tre tidssoner og det er tre timer forskjell i tid. Treriksrøysa er bevoktet og det er forbudt å gå rundt den. Foto: Wikimedia Commons / Kart: Google Maps

Logisk feilslutning

Det virker som noen har fått det for seg at det er en naturlov at hva klokken er, har noe å si for når man må sove, arbeide, handle i butikker eller se nyheter på TV. Ikke gjelder dette bare noen få heller, men både hos søvnforskere, politikere, avisredaksjoner og hele samfunn i unntakstilstand ser det ut som dette premisset er allment akseptert. Sommertidtilhengere flest synes ikke å mene at Finnmark er den viktigste og mest vesentlige delen av Norge, men virker heller å ha et ønske om å legge seg og stå opp tidligere. Både av egen erfaring, på vegne av skiftarbeidere og nattevakter og ut fra hvordan jeg tror kineserne gjør det, tror jeg man kan slå fast at det lar seg gjøre både å gjøre nyttig arbeid og sove til alle døgnets tider. Det er heller ikke slik at arbeidstid nødvendigvis må være lik gjennom hele året eller hele land. Kanskje man kunne ha egne sommeråpningstider, og vil man ikke bytte ut store skilt, kommer man seg langt med en liten lapp på ytterdøra. Kanskje kunne man flytte arbeidstider og annet en halvtime fram som et gjennomsnitt mellom normaltid og sommertid? Kanskje kunne de i Øst-Finnmark starte arbeidsdagen en time tidligere enn resten av landet? Jeg tror også at hvis Dagsrevyen kommer klokka 18:00 og Tv2-nyhetene klokka 20:00 i normaltid ville det ligne forbausende mye på at det kommer klokka 19:00 og 21:00 når det er sommertid. Det som derimot er en naturlov, er når på døgnet det er lysest og mørkest. Klokka 12:00 på dagtid langs midtlinjen i en av de 24 tidssonene vil skyggene være kortest og tilsvarende vil Sol stå lavest klokka 0:00, dette er altså ikke bare tilfeldig valgte tidspunkt. Sosiale konvensjoner kan endres, naturlover kan det ikke. 

Tid og tull 

Døgnet på 24 timer har vi fått fra Egypt. De delte dagen inn i 10 timer ved hjelp av solur, for så å legge til en time hver til daggry og skumring, dette utgjorde halve døgnet. Babylonerne hadde et regnesystem med 60, som gav oss minutter, sekunder og en sirkel med 360 grader. Slik ble grunnenheten for tid 1/86 400 av et døgn i stedet for mer logiske 1/100 000 eller 1/200 000. Ei uke tilsvarer omtrent en månefase. Mange vil mene at våre fire siste måneder ikke kunne hete noe annet enn det de gjør, mens for alle som kan et lite snev av finere gammelitaliensk brenner det i øynene. Forklaringen er at den opprinnelige romerske kalenderen ikke regnet med vinteren, og at januar og februar ble lagt til ved overgangen til den julianske kalender. En kalender lagd i dag ville ganske sikkert hatt måneder med 30 og 31 dager annenhver gang i et skuddår, og tatt bort siste dagen i et normalår, eventuelt 29 og 30 dager med 11 dager i rest, for faktisk å følge månefasene, slik at man slapp å telle på knokene for å finne ut hvor mange dager måneden hadde. I Norge er det en smal sak å finne ut hvor lang tid ett år er, for eksempel ved å finne gjennomsnittet mellom lundkommardagene eller solskinn i Torghatten. Dog førte den lille forskjellen mellom 365.25 og 365.2422 til at 1700 ble et svært kort år i Norge, med kun 18 dager i februar. Dette fordi kirken ønsket at vårjevndøgn skulle falle på 21. mars. 1. januar er så innarbeidet som årets første dag at det er vanskelig å tenke seg en annen, men den naturlige ville ha vært 22. desember på grunn av vintersolverv. Ikke feires julaften og nyttårsaften på samme dag, år null finnes ikke, og i den grad det virkelig var en historisk person, oppgis han å være født 4 til 6 år før den tidsregninga som tidligere bar hans navn. 

Et lappeteppe 

Man tenker gjerne på det metriske system (SI) som fullstendig overlegent alt annet. Det er det kanskje. Like fullt er det et rotete makkverk, og det ville aldri blitt slik om man startet helt på nytt, der tidsenheten fort kunne blitt 0.864 sekunder. Selve meteren ble først definert av Det franske vitenskapsakademiet som en ti-milliondel av avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris (ikke nullmeridianen i London). Problemet er bare at det ikke er 10.000 km fra ekvator til Nordpolen, det er rett under 10.002. Nå kunne man spøke med at det tross alt er fransk, men målemetodene har blitt bedre, og meteren er nå definert som 1/299792458 av avstanden lyset går på et sekund. Meteren har gitt utgangspunktet til masse, der grunnenheten pussig nok ikke er ett tonn, som er en kubikkmeter vann. Heller ikke gram er det, men i stedet kilogram, grunnenheten er altså tusen av noen annet samtidig som det er en tusendels kubikkmeter. Kilogrammet dras også inn i både kraft (Newton) og trykk (Pascal). Man skulle også tro at elektrisk ladning i ro ble sett på som mer grunnleggende enn elektrisk ladning i bevegelse, slik er det heller ikke, ved hjelp av de snodige begrepene uendelig lange og tynne ledere er elektrisk strøm SI-enheten, og ikke for eksempel en konstant multiplisert med ladningen for et positron. Samtidig driver vi og blander inn andre enheter. Hastigheter langs veger oppgis i km/t, ikke m/s, effekten til biler i hestekrefter, hastigheter til båter i knop (en nautisk mil er 1852 meter, det tilsvarer et breddeminutt, knop er nautisk mil per time), høyde til fly oppgis i fot som er 30.48 cm, en tomme er for øvrig 2.54 cm, både tomme og fot har hatt andre lengder før. Som en kuriositet for å gjøre kaoset komplett, kan det nevnes at en engelsk mile er 1609.344 meter mens en amerikansk er 1609.347, altså 3 millimeter lengre. Heller ikke temperatur, en fysisk størrelse med både topp- og bunnpunkt, er enkel å regne med i den vannbaserte Celsiusskalaen, der det dobbelte av 10 er 293.15 og halvparten av 0 er – 136.575.

Spiller det egentlig noen rolle? 

Det fungerer at året starter 1. januar. Ingen bryr seg om at de fire siste månedene heter sju, åtte, ni og ti. Selv om det er litt upraktisk at en billion på norsk har tolv nuller mens en billion på engelsk har ni, tilsvarende en norsk milliard, ordner det seg som regel. Medias løsning er ofte å bruke babyspråk, og si tusen milliarder i stedet. Hadde meteren hatt den opprinnelige definisjonen, ville den ha vært nesten 0.2 millimeter lengre. Hadde lysets hastighet vært 300.000.000 m/s, som det ofte regnes med, ville den vært nesten 0.7 millimeter lengre. Hadde meteren vært 4 cm lengre ville kanskje ei standard seng vært 208 cm, det ville jeg syntes var praktisk. Poenget med alle disse avsporingene er at selv om det kan fungere med en halvtime her og et kvarter der, er ignoranse en uting, og politikere bør holde seg for gode til å overstyre hva klokka skal være etter egen magefølelse. Gode samfunn er de som er velorganiserte, der fakta blir anerkjent og ting blir gjort ordentlig. Man setter ikke høyden til Galdhøpiggen til 2.468 meter, når den faktisk er 2.469, selv om det ikke blir like fint mønster. Man overlater slike ting til etater som for eksempel Kartverket eller Justervesenet, som er veldig opptatt av måling og nøyaktighet, og som er de som burde sette tiden (selv om det i dette tilfellet er helt trivielt). Politikere, på sin side, er mer demokratisk anlagt, og kan være mer opptatt av å finne kompromisser, hestehandle og høre på folkemeningen. De har lært av halvgode linjedommere, som kan ha litt tunge flagg, og se hvor båten driver. I tillegg til tilhengere av normaltid og sommertid, finnes det de som setter klokka fem minutter for tidlig, slik at de skal unngå å komme for sent. Sånn sett hadde det ikke overrasket meg om løsningen ble at klokka blir stilt 32 og et halvt minutt fram, slik at alle får sitt. 

Ikke likeverdige valg

Det er trist at et system som er nøye oppmålt og gjennomtenkt blir sett på som et likeverdig alternativ til det som egentlig er bare tenk på ett tilfeldig tall. Politiske avgjørelser er ikke nødvendigvis basert på fakta, men de blir bedre med. Rett bør være rett, uavhengig av hvem som roper høyest, og gjør man godt håndverk i første omgang, slipper man å få omkamper senere. Jeg har egentlig sans for politikerne nevnt ovenfor, det er lov å komme med morsomheter og ha et folkelig språk, og jeg har forståelse for at det finnes morgenfugler som ønsker å starte arbeidsdagen tidligere. Men da får de kjempe for det, gjennom kampanjer, samtaler med arbeidsgiver, fagforeninger, forhandlinger og vedtak, ikke gjennom å snikinnføre det. Det finnes argumenter for å starte arbeidsdager tidligere, men ingen faglige argumenter for at tidssonen har flyttet på seg. Norge ligger i all hovedsak ikke i Øst-Europa. Det er slik det har blitt gjort tidligere, arbeidstidene vi har nå har ikke kommet dit de er av seg selv, men med balansering av behov og interesser, og permanent flytting av klokka vil bare innføre nye slike kamper og justeringer. Sånn sett er det en forskjell på sommertid bare på sommeren og hele året. Om sommeren er det uansett lyst i Norge og ferietid, det er ikke stilling av klokka som gjør det, mange bruker fellesferien til å ta det litt mer med ro og stå opp noe senere, normaltid på sommeren vil kunne ta dette opp i seg. Antall fridager i mai gjør heller ikke utslag på hvor mange arbeidsdager det er i året. Er endringer i arbeidstid noe man virkelig ønsker, lar det seg gjøre. Vi har fått Vy i stedet for NSB og vi har fått færre fylker, som også viser at det går an å gjennomføre reformer ingen vil ha og ingen liker. Det er kanskje behagelig å sitte stille i båten, men når ble det negativt å være et foregangsland? Det er ikke farlig å være først hvis det er en god sak. Noen besluttet i sin tid å innføre stemmerett, si nei til slaveri, få bedre dyrevelferd og så videre. Det er en fjær i hatten for de som var først ute. Og i ettertid kan man sitte og lure på hvorfor det ikke skjedde før. Er det en god sak, er det bare å ta beslutningen, og så stå for det. Lettere sak enn denne finnes ikke, selv om det går an å bomme på åpent mål. Men gjerne ta beslutninger der man har brukt hodet til noe annet enn å spise kål. For mange er ikke fakta så nøye, men ordensmennesker som er opptatt av nøyaktighet og detaljer kan oppnå ting som å lage satellitter, telefoner, tv-er, klokker som har en feilmargin på 1 sekund i løpet av en million år og ikke minst verdens største prestasjon, som også er den minste og samtidig en fin oppfordring. Personlig trekker jeg alltid et lettelsens sukk når vi kommer tilbake til normaltid, og tåpskapen er slutt for denne gang. Nå går vi rundt med klokka feil over halve året, la oss slippe at det blir hele.