Rektor Hanne Solheim Hansens forslag om blant annet å avvikle Nesna som studiested sendes nå ut på høring. Samtidig ble rektor anmodet om ikke å bruke unødvendig kraftig argumentasjon mot Nesna, når forslaget skal forklares.

"Når de ansatte ikke forstår rektors budskap"

Rektor ved Nord universitet beklager seg overfor media, hun får ikke formidlet sitt budskap. Det er nok mange lærere som kan nikke gjenkjennende til den opplevelsen. Og siden hun jobber ved en institusjon som blant annet utdanner lærere, er det mange hun kan spørre til råds om hvordan hun skal få formidlet budskapet sitt bedre.

Et godt råd er å tre litt tilbake, analysere situasjonen kjapt og finne ut hvordan en skal få med seg tilhørerne i fortsettelsen. Som oftest må en snu litt på presentasjonsformen, gjerne improvisere videre. Er det noe den gode lærer er dyktig på, er det å improvisere, men det krever mye trening, bare spør en musiker eller en dramapedagog, det er flere av dem også i Nord. Det viktigste er å se og lytte til tilhørerne, hvor er det skoen trykker? Hva er det som skaper motstand blant de ansatte på Nord Nesna, hvorfor vil de ikke forstå budskapet? 

For det første handler det om livssituasjonen. De fleste ansatte på Nesna har hus og heim, familie, unger, venner, skyld og gjeld. En nedlegging vil snu opp ned på livet for folk. Når ansatte fra Nesna har pekt på dette, har de blitt henvist til Omstillingshåndboka, der skulle de finne svarene. Det gjorde de for så vidt, men det er snakk om svar som i grunnen skremmer mer enn de beroliger. Arbeidsgiver har ifølge Omstillingshåndboka ikke noe ansvar for å bidra til å hjelpe en stakkars førsteamanuensis som havner i økonomisk uføre, fordi de ikke får solgt huset sitt på Nesna og ikke har råd til å komme inn på boligmarkedet i Bodø.

Det neste viktige momentet her, er de ansattes yrkesstolthet. På Nesna har vi en stor gruppe dedikerte lærerutdannere, de er resultatet av en over 100 år lang historie, og de er stolte av den. Da resultatene fra studentbarometeret kom, der Nesna skåret på topp, ble de veldig glade. Det er et bevis på at de lykkes i det de gjør. Heretter skulle de virkelig gi jernet og bli enda bedre. Her snakker vi om enhver arbeidsgivers drømmeansatte, de som bare vil gjøre sitt beste for å gjøre en god jobb. Når det så dukker opp forslag til en plan for ny lærerutdanning som ikke ser bra nok ut, så sier de i fra, de vet hva de snakker om, de er spesialister på dette.

Den siste momentet som tas opp her, handler om hva som er en leders oppgave. Det handler ikke om å gjøre seg selv god, men om å gjøre sine ansatte gode. Alle lærere vet at om de skal få elevene sine til å yte mer, så starter de ikke tilbakemeldingene med å fortelle om alt det eleven ikke mestrer. Å starte et samarbeid med sine ansatte med å fortelle dem at de ikke er dyktige nok som forskere, at studentene de underviser ikke er kvalifiserte, at den flotte bygningen de holder til i, ikke holder mål, at lærerutdanninga de er en del av, er annenrangs - det fungerer dårlig om en ønsker å få gehør hos de ansatte.

Dersom rektor og ledelse ønsker å ha et samarbeid med de dyktige fagfolkene som arbeider på Nesna, så anbefales de å de gå et steg tilbake, akseptere at frykten for framtiden, økonomi og familieliv og at de skal ende med å undervise på en lærerutdanning light, skaper problem for folk. Ledelsen må se at på Nesna har de en gruppe dedikerte fagfolk som bare ønsker å gjøre en best mulig jobb, og de må ivaretas.

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.