Foto: Frank May / NTB

"NAV rimeligere enn Helfo: Vi fikk refusjon på briller"

– Ville ikke Helfo vært rimeligere i sin reaksjon om alt unntatt de spesifikke tilfeller av refusjon var satt på vent til ankeresultatet er klart, med hensyn til samfunnets kostnader knyttet til dette, spør Italo Profeti.

Jeg skriver dette med to poeng i hodet: Først vil jeg uttale støtte til en av våre superproffe spesialister og hans kontor, og andre poenget er at jeg vil informere ranværingene om en gledelig nyhet for lommeboka.

Jeg skal ta poeng nummer to først her, som det av mest praktiske betydning for folk flest.

Vi kunne med øyne fulle av forferdelse lese i Rana Blad 16.03 at Ranas øyelege Knut Resellmo ble fratatt refusjonsrett av Helfo i tre år.

Jeg kunne ikke tro øynene mine: Vi er syv i familien, og seks av oss trenger øyelege! Problemet er av dimensjoner for mange her i Rana fordi Knut Resellmo er eneste øyelege unntatt øyeavdelingen HLSH Mosjøen og NLSH Bodø. Det ble poengtert også av en annen leser at mange må i så fall reise til andre byer.

Men nå ser det ut som en del av floken er løsnet.

Da vi spurte dr. Resellmo om å signere søknad om refusjon for brillene til to av våre barn, sa han at han hadde fått klar skriftlig beskjed av Helfo at heller ikke det lenger var tillatt. Han sendte til og med utdrag av vedtakets tekst.

For to par glass, utgjør dette 2400 norske kroner, for én familie.

Nå er det jeg, uten å være jurist, som kan si: Nok er nok. Det er ikke riktig!

Så jeg ringte til NAV og spurte om de ikke egentlig måtte akseptere signatur av en spesialist så lenge denne ikke også har mistet autorisasjon. Hun som tok telefon sa at hun måtte ringe meg tilbake etter å ha konferert med avdelingslederne. Hun ringte dagen etterpå og bekreftet at NAV ville ha tatt i mot en slik søknad.

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Vi har nå sendt inn to søknader for de to av våre som nylig har knust glassene/briller.

Vi har fått dem innvilget. Begge.

I faktaboksen til Rana Blads artikkel stod at vedtaket om tap av refusjonsrett er det sterkeste virkemiddelet som Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) og Helsedirektoratet (Helfo) har til å reagere overfor behandlere og tjenesteytere, og samtidig at det må være utvist forsett eller grov uaktsomhet for å bli omfattet av gjeldende paragraf, 25-6 (henvist til i vedtaket).

Paragraf 25-7 i folketrygdloven er tvillingparagraf til 25-6, bare at denne gjelder NAV og ikke Helfo. Siste setningen i tredje leddet i begge paragrafer lyder slik:

[Helsedirektoratet] [Arbeids- og velferdsdirektoratet] kan gi unntak dersom det vil være urimelig ikke å gi stønad (min kursiv).

Har NAV blitt rimeligere enn Helfo?
   
Nå kommer poeng nummer én; støtte til Oculi AS.

Rana Blad skrev at Helfo hadde vurdert bruk av OCTA, et kostbart utstyr som i undersøkelses prosedyre erstatter intravenøs injeksjon av kontrastvæske til ikke å være medisinsk nødvendig i alle tilfellene.

Personlig foretrekker jeg bruk av en type utstyr som er fokus av 79600 treff blant verdens publiserte vitenskapelige artikler, hvorav 7020 bare i 2021. Spesielt når dette bli rutinert brukt til å undersøke bunnen av mine øyne, og uten intravenøs injeksjon av kontrastvæske, altså når dette unngår at noen må stikke en nål i blodkarene mine med noe som får meg til å se ut som spøkelser som dukker opp når man ser med mobil-app på et sett av en viss serie fra et kjent varemerke av byggeklosser.

Men, men, hvem er vi for å vurdere vurderingsevne til en institusjon som årlig betaler over åtte milliarder kroner i refusjon? Som mine urgamle forfedre pleide å si: Quis custodiet ipsos custodes?

Det finnes ifølge norske lov en uskyldigpresumsjon, altså: Man er uskyldig inntil man er endelig dømt i en straffesak. Vedtaket er anket, i samarbeid med Legeforeningen.
Ville ikke Helfo vært rimeligere i sin reaksjon om alt unntatt de spesifikke tilfeller av refusjon var satt på vent til ankeresultatet er klart, med hensyn til samfunnets kostnader knyttet til dette? Husk at ordlyden i paragrafens første ledd er «Helsedirektoratet kan treffe vedtak [...].

Det må vel bety at HELFO ikke var nødt til å bestemme det de bestemte.

Jeg har fått vite at de unødvendige tilfeller har med diabetes å gjøre. Jeg har nettopp funnet et 2021-gjennomgang (scientific review) med noen av mine tidligere landsmenn som forfattere, som konkluderer med at OCTA (utstyret/prosedyren i saken) representerer nøkkelteknologi i fagfeltet, med noen unntak, og har en bildekvalitet som er å sammenliknes med de som spesialistene ser i referansebøker og live med mikroskop.

Men uansett, hva er noen eventuelle feil anvendelser i noen spesielle saker med hundrevis av vanlige henvendelser for, for eksempel, nye briller?

Jeg ville gjerne gått frem til høyesterett om jeg hadde fått avslag, for samfunnets interesse må tas hensyn til, og den svakeste i en sak må beskyttes mest. Men nå høres det ut som om flere kan få refundert iallfall kostnader knyttet til briller.

Et siste spørsmål: Skal Helfo refundere meg og alle ranværingene honoraret vi har betalt til Resellmo i disse måneder, den dag man skulle avgjøre at vedtaket var ugyldig? 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.