Foto: Ann Kristin Kjærnli

"Nei, det er ikke Ingeborg, Petter eller Knut Magne sin feil at tallene for tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen var dårlige. Det er et ledelsesproblem"

– Pasientsikkerhet kan ikke henges på én bestemt kirurg – eller på én bestemt operasjonssykepleier, en bestemt type operasjonsrobot eller en bestemt geografisk lokalisering, skriver fastlege og spesialist i allmennmedisin Silje Røssvoll.

----------

Debatt # Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.  

----------

Rapporten fra helsetilsynet er klar. Helgelandssykehuset har ikke foretatt en tilstrekkelig systematisk overvåkning av tarmkreftkirurgien i perioden 2016-2019. Helgelandssykehuset valgte selv å midlertidig stanse tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen i januar 2020. Dette vakte sterke reaksjoner hos ansatte ved kirurgisk avdeling i Sandnessjøen, som publiserte et leserinnlegg om dette den 11.01.20. De mente at stansingen av tarmkreftkirurgien på deres avdeling sendte feil signaler. De følte også at deres faglige integritet ble trukket i tvil av egen ledelse. Et hurtigarbeidende utvalg gikk gjennom operasjonsbeskrivelser og forsikret om at det ikke var grunn til uro, og resten av historien kjenner vi. Alt av tarmkreftkirurgi ble flyttet til Nordlandssykehuset, hvor den fortsatt er lokalisert. 

I Rana No den 07.11.21 klokken 11:08 publiserte Børge Hundnes et åpent brev til legene fra Sandnessjøen som svar på deres innlegg fra januar 2020

Fra leserinnleggene til kirurgene og Hundnes kan man få inntrykk av at kvalitet og pasientsikkerhet avhenger av den enkelte kirurg. Man ser for seg at det finnes dyktige stjernekirurger med god overlevelse, mens slurvete kirurger nærmest dreper pasientene sine på operasjonsbordet. Og at Ingeborg Steinholdt, Petter Dahle og Knut Magne Augestad antageligvis tilhører den siste kategorien.  

Dette er helt feil. Pasientsikkerhet kan ikke henges på én bestemt kirurg – eller på én bestemt operasjonssykepleier, en bestemt type operasjonsrobot eller en bestemt geografisk lokalisering.

Forskning på pasientsikkerhet viser at sykehus som lykkes i kvalitetsarbeid, har fokus på samarbeid, tillit og kommunikasjon mellom ansatte. I dette teamet rundt pasienten er alle medlemmene likeverdige. Turnuslegen som tar imot pasienten før operasjonen samler inn informasjonen som kirurgen og anestesisykepleieren trenger. Renhold og sterilsentralen har sørget for de riktige hygieniske betingelsene, operasjonssykepleieren vet hvor utstyret er og sørger for at det er tilgjengelig. Kirurgen skjærer vekk det som skal bort. Anestesiteamet gir riktig dose bedøvelse. Intensivsykepleierne på oppvåkningen følger med pasienten i etterkant. Men dette er ikke nok. I tillegg må alle disse aktørene informere hverandre om ting som oppstår før, under og etter operasjonen, slik at de riktige tiltak kan treffes for å stanse blødning, hindre infeksjoner, få i gang magen etter inngrepet og så videre. 

Jody Gittell, en amerikansk forsker og professor, har beskrevet dette i boka «Transforming relationships for high performance» (2016). Hun studerte ortopediske avdelinger som utførte leddprotese-kirurgi og fant at avdelinger hvor de ansatte hadde et felles mål, gjensidig respekt og delte sin kunnskap, og praktiserte hyppig, nøyaktig og problemløsende kommunikasjon, kunne vise til kortere liggetid, mer fornøyde pasienter, mindre smerter og bedre funksjon hos pasientene. På avdelinger hvor de ulike yrkesgruppene ikke forstod eller respekterte hverandres oppgaver og kommunikasjonen var klandrende i stedet for problemløsende, hadde pasientene lengre liggetid, mer postoperative smerter, dårligere funksjon og var mindre fornøyde.

[annonse]
Det kommer fram av helsetilsynets rapport at den interne uenigheten mellom enhetsledelsen i Sandnessjøen og foretaksledelsen har vært så stor at den kan ha svekket helseforetakets evne til å ivareta pasientsikkerheten godt nok. Blant annet har enhetsledelsen unnlatt å melde fra om en overhyppighet av komplikasjoner og dødsfall, som de ble kjent med i 2016. Det fremgår ikke hvorfor, men man kan anta at de har fryktet at dette kunne få konsekvenser for lokaliseringsdebatten som har pågått i lang tid. 

 Det er vist at en stor andel av feil som gjøres i helsevesenet, skyldes at helsepersonell unnlater å melde fra om potensielle feil eller farlige situasjoner. De tør ikke, de frykter for konsekvensene. Amy Edmondson, en annen amerikansk professor, forsket på dette. Hun finner en klar sammenheng mellom det hun kaller psykologisk trygghet hos ansatte, og engasjement for kvalitetsarbeid. Status påvirker vår psykologiske trygghet. Det er større terskel for en sykepleier å komme med kritiske spørsmål til kirurgen, enn omvendt. Det kan føre til at sykepleieren holder tilbake informasjon som kirurgen kunne hatt nytte av. 

Dette kan overføres direkte til forholdet mellom enhetsledelsen i Sandnessjøen og foretaksledelsen i Helgelandssykehuset. Når ikke den øverste ledelsen klarer å samarbeide og være enige om hva som skal være mål og fokus for helsehjelpen som gis ved sykehuset, hvordan skal da helsepersonellet som arbeider i sykehusene klare det?

Nei, det er ikke Ingeborg, Petter eller Knut Magne sin feil at tallene for tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen var dårlige. Det er et ledelsesproblem.

Pasientsikkerheten har kommet i skyggen av lokaliseringsdebatten. Ledelsen har ikke klart å jobbe for god og sikker pasientbehandling. Lokaliseringen av sykehuset betyr ingenting for kvaliteten som leveres. Det er arbeidskulturen vi fyller sykehuset med som er det vesentlige. Teammedlemmer som er dedikerte mot et felles mål, som kjenner til og forstår hverandres roller, som får tilstrekkelig med informasjon til å kunne løse sine oppgaver, og som føler seg trygge på at de kan melde fra om avvik, uten å frykte negative konsekvenser for seg selv, sin avdeling eller sitt sykehus. Lekfolk må gjerne rase på Facebook og i lokalavisen, men la oss kutte personfokuset. Gi fagfolkene rom til å fokusere på faget. 

---–

 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.