ET SLAG MOT INDUSTRIEN
Det er nesten umulig å forstå at nedleggelse av sykehuset i Mo i Rana er ansvarlig helsepolitikk. Det er i hvert fall uansvarlig politikk overfor bedriftene og de 2.500 ansatte i Mo industripark. Rana er Norges industrielle tyngdepunkt i nord. Vi lever i en knivskarp og krevende konkurranse med de beste i verden. Vi er avhengig av et velfungerende samfunnsmaskineri rundt oss. Å legge ned sykehuset på Mo er et skremmende og farlig angrep på landsdelens største industriklynge. De syv medlemmene i styret i Helgelandssykehuset som har stemt for å legge ned sykehuset vårt, seks av med adresse sør i Helgeland, har kanskje ikke tenkt så mye på næringsliv og industri da de vedtok at de vil stenge sykehuset. Vi hadde likevel forventet at de hadde brukt litt mer tid på å forstå at den virksomheten Norge besitter innenfor og utenfor gjerdene til Mo industripark, trenger et sykehus i umiddelbar nærhet.Helseforetakets eksterne ressursgruppe pekte på Mo i Rana. Samfunnsanalysen pekte på Mo i Rana. Administrasjonen i Helgelandssykehuset pekte på et stort sykehus i Mo i Rana, og et noe mindre i Sandnessjøen. Styrets behandling av saken gir oss en følelse av at bostedsadresse har vært like avgjørende som de ulike samfunnshensyn som må avveies i en så stor beslutning. Som bedriftsledere i Nord-Norges største industriklynge er vi nødt til å be Helse Nord og Helseministeren tenke på de alvorlige konsekvensene en slik beslutning vil ha for det næringsliv vi representerer. For oss er ikke denne saken en geografikonkurranse om å få sykehus. For oss er denne saken avgjørende i forhold til våre bedrifter og ansattes forutsetninger for å lykkes. For det første: Konkurransen om de beste bedriftene og de beste hodene er nasjonal og internasjonal. Hvor framtidens industri- og teknologibedrifter vil lokaliseres avhenger av hvordan offentlig sektor legger til rette. Et sykehus med akuttfunksjoner er vesentlig for tunge aktører i industriparken. Å legge ned vårt sykehus svekker Rana-samfunnets evne til å tiltrekke seg nyetableringer. Det er dårlig nytt for oss og det er dårlig nytt for hele Nord-Norge. For det andre: Kombinasjonen industripark og sykehus gir Nord-Norges fremste industrisamfunn en balanse mellom privat og offentlig sektor. De beste sykepleierne og legene kommer til Helgeland dersom det er arbeid til seg selv og sin ektefelle. Med å ta sykehuset ut av denne kabalen rammer vi denne finstemte miksen av ulike arbeidsplasser og attraktivitet både for helsepersonell (med ledsager) og teknologiarbeidere (med ledsager). For det tredje: Omlag 2.500 ansatte har sin arbeidsplass i industriparken. Det er på gang store prosjekter som vil bidra til både regional og nasjonal verdiskaping. Men med økt aktivitet øker bredden i et allerede krevende risikobilde ytterligere, og dermed øker også behovet for god beredskap likeså.
Flere av bedriftene i Mo Industripark er underlagt storulykkeforskriften. Det krever økt beredskap, blant annet døgnkontinuerlig overvåking av gasser, kraftverk, høyspentanlegg, fjernvarme og produksjonsprosesser på våre smelteverk, eget brannvesen og samordnet industrivern. Dette kommer i tillegg til strenge HMS-rutiner i den enkelte bedrift. Vi stoler på at Helseminister Bent Høie ikke trenger snakke med sin kollega i Næringsdepartementet for å se denne logikken. Som nestleder i Høyre forstår han, bedre enn de fleste, sammenhengen mellom privat og offentlig sektor. Om det bare er rom for ett sykehus, ja da får han legge det til Norges industrihovedstad og teknologiklynge i nord. Alt annet er uforståelig. Næringslivs-partiet Høyre vet at det ikke er nok å være god på å fordele offentlige goder. Verdiene skal også skapes. Det tror vi også Helse Nord tenker.
Gunnar Moe, adm.dir., Rana Gruber
