"Problemene som vindindustrien medfører blir ikke mindre av at hytteutbygging også skaper problemer"

Natur og reindrift – i skvis mellom vindkraftutbygging og hytteutbygging

I et innlegg med tittelen «Typisk norsk å sitte på hytta og klage over vindkraft» (Rana No 25. mai) kommer Thor Egil Braadland med et synspunkt vi oppfatter som litt underlig: Han mener at man ikke bør påpeke problemene ved at natur nedbygges med vindkraftverk, fordi hyttefelt også er et problem.

Vi takker Braadland for å rette fokus på det problemet som bygging av hyttefelt i inngrepsfri natur utgjør. Dette er en av de virkelig store truslene mot naturen, og det trengs mye mer debatt om saken. Men problemene som vindindustrien medfører blir ikke mindre av at hytteutbygging også skaper problemer: Tvert i mot er disse to til sammen et kjempeproblem for naturmangfold, landskapsvern og tamreindrift.

Hytteutbygging møter motstand

Et godt eksempel på dette krysspresset finner vi like utenfor Tromsø, på søndre del av Kvaløya/Sállir. Der har vi noe som Braadland tydeligvis mener ikke finnes, nemlig en stor motstandsbevegelse mot bygging av et hyttefelt, der det også deltar folk som er kritiske til vindkraftutbygging på land. Når mange ikke ønsker «Arctic Centre»-hyttebyen på Finnheia/Rávdnjemuotki, så er en del av grunnen nettopp at vindkraftverket på Kvitfjell/Raudfjell allerede har ødelagt store naturområder på Kvaløya og dermed satt den samiske tamreindrifta i en såpass sårbar situasjon at hvis Finnheia i tillegg blir nedbygd med hytter, da kan inngrepene til sammen medføre at det ikke lenger er grunnlag for samisk reindrift i området (iTromso.no 16.04).

Reindriftsnæringa; usynlig for de som ønsker landbasert vindkraft?

Braadland nevner faktisk overhodet ikke reindrift i innlegget hvor han tar for seg ulike typer argumenter mot vindkraft på land. Dette framstår som svært underlig, da problemene som landbasert vindkraft skaper for reindrifta er en helt sentral del av konfliktene rundt vindkraft i Nord- og Midt-Norge. Øyfjellet-saken ved Mosjøen burde ha vært en endelig vekker for alle som tror vindkraft på land enkelt lar seg foréne med reindrift (NRK.no 12.05). i Trøndelag kan man jo også nevne den ikke ukjente Fosen-utbygginga. 

Landbasert vindkraft: fra optimisme til realisme

Tidligere har det vært en alt for ukritisk optimisme rundt vindkraft på land. Denne stemninga har fått mange politikere fra ulike partier til å gå inn for utbygginger uten å ha oversikt over alle de negative konsekvensene. Dette gjelder spesielt konsekvensene for den samiske reindrifta, som ofte har blitt helt oversett i vindkraftdebattene. Men vi merker nå at stadig flere politikere tar til seg ny kunnskap om hva disse utbyggingene faktisk medfører, innser visdommen i fjellvettregelen «det er ingen skam å snu», og handler deretter. Vi er stolt av at vårt parti har kommet til rett konklusjon både når det gjelder Kvaløya/Sállir, Øyfjellet - og generelt når det gjelder vindkraft på land i Trøndelag. SV vil gå inn for å utsette konsesjonsbehandling av vindkraftutbygging i samiske områder inntil rettssituasjonen er avklart. 

Sørsamisk kultur og språk er kritisk trua – arealinngrep er en del av problemet
Trusselen fra landbasert vindkraft og andre store arealinngrep er spesielt prekær i det sørsamiske området som Trøndelag og Helgeland er en del av. Samtidig er reindrifta nettopp her en særdeles viktig kulturell og språklig bærebjelke. Nidaros skrev 19.05 om den alvorlig truede situasjonen til det sørsamiske språket. Hvis man ønsker at urfolkets språk og kultur skal overleve, kan man ikke samtidig gå inn for å frata urfolket en sentral og grunnleggende del av sin kulturelle og næringsmessige basis.

Kan majoriteten bestemme at det er samene som skal lide for klimakrisa?

Klimakrisen er reell og det vil bli nødvendig å gjøre ubehagelige tiltak. Det stilles imidlertid flere spørsmål ved vindkraft på land som løsning: Det har etter hvert vist seg at dette er en type tiltak som medfører alvorlige problemer knytta til forurensing og trusler mot naturmangfoldet, problemer som ikke kan enkelt avfeies. Når det gjelder spesifikt det å bygge vindindustri på landområder som brukes til urfolks tradisjonelle næringer, da kommer man også inn på noen grunnleggende etiske og juridiske spørsmål. 

Er det moralsk holdbart av majoriteten å velge at måten man skal panikkro seg ut av krisa man har skapt er å ødelegge urfolks næring og kultur? Hvordan samsvarer det å knekke samisk reindrift med vindkraftsutbygginger med det å respektere rettighetene som skal beskytte urfolks overlevelse, eller Norges egen Grunnlov som slår fast i §108 at staten skal «legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv»?

Vindkraft og hyttebyer på reindriftsland: fortsettelsen på en trist tradisjon
Den samiske tamreindrifta er ei kulturbærende urfolksnæring som den norske staten har satt under sin administrasjon uten å spørre de som utøver den. Staten har i stor grad benytta den makta over reindriftsnæringa som den har gitt seg selv, til å motarbeide og vanskjøtte den. Både de storskala hytteutbyggingene og vindkraftutbyggingene på reindriftsland viderefører denne lite stolte norske tradisjonen. Det er på tide å trekke i utbyggingsbremsa, slik at den urgamle samiske reindrifta ikke blir fratatt sin fremtid.

[annonse]

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.