Foto: Silje-Tamara Rojas

"Rana-budsjett med mål og meining?"

Skrevet av Trond Ørjan Møllersen
05.11.2019 06:00

DEBATT: – Når målformuleringan i budsjettet har blanda kvalitet forteller det først og fremst at kommunestyret har et stykke å gå, skriver Trond Ørjan Møllersen.

Rådmannen har presentert sitt forslag til årsbudsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023. Dokumentet er overkommelig i volum, men det er mye stammespråk som begrenser tilgjengeligheita. I år er det imidlertid nåkka spennas nytt i budsjettet; foruten de økonomiske budsjettmålan i kroner er det formulert kvalitetsmål for tjenestan. Det er den reviderte kommuneloven som krev at prioriteringer som kommunestyret har gjort i planvedtak, skal inn i budsjett og økonomiplan (§ 14-4). Derfor inneholder budsjettet litt «mjukere» stoff som fortjener oppmerksomheit.

Ei rask gjennomlesing forteller meg at oppvekstavdelinga har de mest detaljerte målan. De er neppe å finne i nåkka politisk dokument, men kanskje viser de kelessen oppvekstsektoren skal løftes: Barnehagan må få fleire barnehagelærera, skola må bli dyktigar til å motarbeide mobbing og øke trivselen, prestasjonan i grunnskola må opp og overgangen til videregående må bli bedre. I barne- og familieavdelinga skal helsesøstertjenesten bli bedre og barnevernet skal ikkje ha ventetid. Kultur skal
auke bruken av fritidssenter, bibliotek, kino og musikkskola. I staben skal SLT fortsette å besøke alle eleva på 5. og 8. trinn og saksbehandling og sakkyndige vurderinger skal gå raskar.

For de andre områdan nevner eg kort: Helse og omsorg; ventetida på psykisk helse- og rustjenesta skal ned, samhandlinga med sjukehuset om utskrivningsklare pasienta skal bli bedre, fleire sjukeheimsplassa skal brukes til korttidsopphold og rehabilitering. NAV kommune; færre brukera med sosialhjelp som hovedinntektskilde og fleire brukera med overgang til arbeid. Tekniske tjenester; redusert sjukefravær, kommunale bygg skal utnyttes 100 %, minimum 90 % av klagesakan skal bekrefte administrasjonens vedtak eller innstilling, alle prosjekt skal realiseres innenfor den tids- og kostnadsrammen som er fastsatt. Støttetjenesta; fire mål om digitalisering både innafor kommunen og ut til brukeran. - Så føyer eg til at Tekniske tjenester har målet «Støtte nyskaping» der både flyplass, sjukehus, djupvannskai, batterifabrikk osv. er oppført som «resultat».

Når budsjettet er bygd opp rundt mål for både økonomiforvaltninga og tjenestekvaliteten, så inviterer det til ei veldig spennende fortelling om det kommende året. Dynamikken mellom utgangspunktet, målan og ressursmessige begrensninga er faktisk den virkeligheita vi må forholde oss til – både kommunestyre, administrasjon og innbyggera.

På presentasjonen den 29. oktober orienterte ikkje rådmannen om den nye oppbygginga av budsjettdokumentet. Han unngikk dermed muligheten til å fortelle om kelessen tjenestan skal utvikles i framtida. Presentasjonen var nesten utelukkende i finansielle terma, også når det gjaldt investeringer og omstillingsbehov. Rådmannen presenterte ikkje budsjettet slik forventninga er uttrykt i kommuneloven.

Når målformuleringan i budsjettet har blanda kvalitet forteller det først og fremst at kommunestyret har et stykke å gå – for det er der målan for kommunen vedtas. Både flyplass, skole, sjukeheim og bibliotekbuss er middel, investeringstiltak, for å oppnå mål – som i sin mest generell form er å levere gode og forutsigelige tjenesta innafor realistiske økonomiske rammer. Men dette må tas videre til spesifikke mål for Rana – og kanskje for regionen. Eg ser mange tegn til at kommunestyret sliter med å formulere mål som både kommunen og innbyggeran kan tøye seg etter.

Trond Ørjan Møllersen

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.