Foto:: Hans Petter Sørensen / Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland

"Rapporten virker i sin helhet å være tendensiøs og muligens et bestillingsverk med en forutbestemt konklusjon"

Skrevet av Knut Lyng Hansen, Stig Leirdal, Magne Johan Steiro
14.06.2019 12:06 - OPPDATERT 14.06.2019 17:00

Les hele høringsuttalelsen til idrettsseksjonen på campus Nesna.

Denne uttalelsen er skrevet for å sette lys på den regionale betydningen lærerutdanningen på Nesna har hatt, men også de behov som kommer i framtiden. I det følgende er fokuset spesielt rettet mot den viktige rollen idretts- og kroppsøvingsfagene har hatt og har, for hele Helgelandsregionen. Bakgrunnen for denne uttalelsen er rapporten fra Nord Universitetets rektor (30.04) der hele campus og studiested Nesna nå er foreslått lagt ned.

Idrettsseksjonen på Nesna i historisk perspektiv

På Nesna har det vært undervist i Fysisk fostring/Kroppsøving/Friluftsliv og Idrett gjennom hele skolens 100-årige historie. Først som skolefag tilknyttet lærerutdanning og etter hvert førskolelærerutdanning (barnehagelærerutdanning). I 1984 startet årsstudium idrett for første gang, og dette ble da starten for «Idrettsseksjonen» på Nesna. I 2003 etableres bachelorutdanning innen idrett ved Høgskolen i Nesna. Idrettsseksjonen har siden etableringen vært aktiv innen forskning og formidling (se vedlegg) i regionen og i skolesammenheng.

Frem til tidlig på 2000-tallet ble studentstrømmen mer eller mindre styrt i forhold til det antall studieplasser Høgskolene/Universitetene kunne tilby. Rekruttering av studenter til idrettsstudiet var derfor relativt uproblematisk. Etter at deler av finansieringsmodellen til høgskoler og universiteter ble endret, medførte det at de største institusjonene og fagretningene kunne ta inn langt flere studenter. Dette skjedde da på bekostning av rekrutteringspotensialet til de mindre høgskolene. På Nesna var det likevel forholdsvis god tilstrømming av studenter til Idrett/Kroppsøving – men selvfølgelig med noen varierende «opptaksår» vedrørende antall studenter.

Utenlandsstudiene i idrett - som rekrutteringstiltak til videre idrettsstudier lokalt/regionalt

Som en konsekvens av varierende antall idrettsstudenter rekruttert til Nesna, ble det
etablert et samarbeid med en aktør «GoStudy» som formidlet muligheten til å studere et semester i utlandet. Utenlandsstudiene med det etter hvert svært misvisende medienavnet «Badestudiene» ble etablert. Studentene som valgte denne muligheten var tilknyttet Høgskolen i Nesnas opptakssystem. Det innebar at det her var mulighet til å ta første semester i Sydney eller på Bali, for så å fortsette neste semester- og potensielt videre inn på bachelor idrett på Nesna.

Undervisningen i Sydney og på Bali ble gjennomført med fagansatte tilknyttet
idrettsseksjonen ved Høgskolen i Nesna, men også med støtte fra godt kvalifiserte trenere innen en del praktisk idrett. Dette var altså et studium drevet av høyt kvalifiserte fagfolk innen idrett, mens vår samarbeidspartner (GoStudy) sørget for utvidede tjenester som sosial oppfølging og sikkerhet (og fungerte som en studentsamskipnad).

Kvaliteten på studiet ble vurdert av kunnskapsdepartementets organ for kvalitetssikring av høyere utdanning (NOKUT), til å være svært god. Studentene i utenlandsopphold ble altså meget godt fulgt opp på flere nivå. Disse mulighetene for å studere idrett i utlandet og på Nesna, ga svært god tilstrømning av studenter til Campus på Nesna, og det videre bachelor-løpet innen idrett på Nesna.

Årsaken til at disse studiene måtte avvikles er vanskelig å forstå. Men, daværende
kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) bestemte at slike studier likevel ikke skulle gjennomføres. Argumenter brukt mot disse studiene var at kvaliteten var for dårlig. Noe altså NOKUT (KDs eget organ) tilbakeviste på det sterkeste siden kvaliteten ble betegnet som veldig høy.

Etter dette ble økonomi forsøkt presentert som argument fra KD (departementet) for å avslutte studiene. Da Høgskolen i Nesna påpekte at studentene ikke mottok ekstra stipend eller tilskudd ut over det ordinære studenter i Norge får, ble også denne påstanden tilbakevist. Likevel, Røe Isaksen var bestemt på at disse studiene skulle legges ned. (Kunne det være fordi en liten høgskole tjente for mye penger på dette - ikke godt å si?) Derimot viste det seg merkelig nok at Oslo MET (storbyuniversitetet) skulle få grønt lys for å fortsette med sine utenlandsstudier (organisert omtrent over samme lest som studiene Nesna hadde blitt tvunget til å avslutte).

Tvangsfusjon – og dermed avvikling av idrettsstudier og kompetansemiljø på Helgeland

Året etter avvikling av utenlandsstudiene (2016) ble Høgskolen i Nesna og Universitetet i Nordland fusjonert. Dette som første ledd i en fusjon med overnevnte og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Dette året hadde Nesna i overkant av 30 studenter som var i ferd med å avslutte sin Bachelorgrad i idrett på studiestedet. Allerede i det første året med fusjonering ble det så bestemt at det ikke skulle tas opp førsteårsstudenter i idrett på Nesna. Dette uten noen som helst dialog med idrettsseksjonen på campus Nesna. Argumentet (befalingen) presentert for
idrettsseksjonen var at det skulle frigjøres ressurser slik at førstekompetansen på Nesna kunne økes.

Realiteten skulle derimot bli en helt annen! Det ble ikke lagt til rette for at ansatte ved
idrettsseksjonen på Nesna (da bestående av 7 heltidsansatte), fikk den støtten som var nødvendig for å utvikle førstekompetansen. Det ble riktignok frigjort noe tid for å jobbe med forskning (dvs. redusert undervisningsressurs), men denne frigjorte tiden gjennom arbeidsavtalen «ble spist opp» til undervisningsoppdrag ved idrettsutdanningen i Bodø. Dette gjorde da at tidsressursen tilknyttet økt førstekompetanse heller aldri var en reell ressurs. Utfallet ble dermed at vi ikke lengre fikk ta opp idrettsstudenter på Nesna.

Fra fusjonen og frem til nå er antall ansatte i seksjonen over halvert (redusert fra 7 til 3 stk.), og viljen til å erstatte stillinger har vært fullstendig fraværende fra ledelsen ved Nord Universitet. Dette har selvfølgelig lagt store begrensninger i forhold til utvikling av idrettsfaglige studier på Nesna, og dermed vår mulighet til å jobbe med utvikling av idretten i regionen. Gjenværende ansatte på Nesna har måtte jobbe mye overtid for å dekke de gjenværende fagene tilknyttet idrettsseksjonen. Behovet for tilsetning og fagpersonell på Nesna har absolutt vært til stede.

Våren 2019 gjennomførte Rektor ved Nord universitet et såkalt rektorvedtak, der også
friluftslivsstudiene på Nesna ble lagt ned. Argumentene tilknyttet dette vedtaket var «for få ansatte» og «for få søkere». For få ansatte er vi selvfølgelig så lenge det ikke er vilje til å ansette/erstatte stillingene tilknyttet idrettsseksjonen på Nesna. For få søkere ble begrunnet ut fra tall fra samordna opptak. Det er verd å merke seg at ved samordna opptak er søknadsfristen 15.april. Rektorvedtaket ble (strategisk nok) gjennomført 27.mars - altså omtrent 3 uker før søknadsfristen utløpte. Dette bør ikke overraskende kunne forklare et eventuelt lavt søkertall.

Idrettsutdanningen på Nesna – en drivkraft for både skoleverk, rekruttering av utøvere og utvikling av idrettsmiljøene på Helgeland

Idrettsseksjonen har som nevnt gjennom alle år sørget for å utdanne kroppsøvings og
idrettslærere på alle nivå i hele Nordland fylke. Disse finner vi i dag bla som ressurspersoner innen barnehager, grunnskole, videregående skoler og på universitetsnivå.

Man vet at utvikling av idrettsutøvere på både bredde- og toppnivå i de aller fleste tilfeller er avhengig av slike ressurspersoner. Disse har kompetanse innen idretten, formidling, organisering, tilrettelegging, kroppens fysiologiske/ motoriske utvikling og treningsplanlegging. Nesna har rekruttert mange slike!

Ansatte fra Nesna har både før og nå bistått regionale idrettsmiljø med sin fagkompetanse. Som eksempler på noe av dette nevnes følgende (se vedlegg for mer utfyllende punkter):

  • Diverse foredrag og kursing i treningslære, friluftsliv og forebyggende helsearbeid
  • Utvikling av testkompetanse. Bistand til bedring av idrettsprestasjoner regionalt – f.eks ved bruk av testutstyr og analyse av idrettsspesifikktrening og
    utholdenhetstrening
  • konsulentoppdrag for toppidrettssatsningen i Olympiatoppen. (Dette i hovedsak
    gjennom førsteamanuensis Stig Leirdal fra idrettsseksjonene på Nesna)
  • konsulentoppdrag over en årelang periode i forhold til særidrettskretsene (NFK) i fylket

Idrettsseksjonen på Nesna har på grunnlag av dette vært med å skape dyktige fagmiljø og nøkkelpersonell både i regional utdanningssektor, og generelt i idrettsmiljøene. Dette dreier seg altså om ressurspersoner som i stor grad har bosatt seg på Helgeland og bidratt bredt i sine lokalsamfunn. Dette har de gjort ved å bruke sin kompetanse, til å utvikle utøvere i alle aldere og nivå, samt i forskjellige idretter.

Dette ønsker vi på idrettsseksjonen i Nesna å fortsette med! Dette gjøres best ved fortsatt å tilby idrettsutdannelse, kroppsøvingsutdannelse, friluftslivsutdannelse og
videreutdanningskurs innen idretten og i skoleverket. En mørk framtid for lærerutdanning på Helgeland – inkludert en svekket idretts-kroppsøvings- og friluftslivsutdanning?

Vi føler potensialet for å tilby idretts- kroppsøvings- og friluftslivsutdanning på Nesna og Helgeland er stort og økende. Dette spesielt med tanke på den idrettslige utviklingen i regionen, samt økt fokus på betydningen av tidlig innsats med fysisk aktivitet i skolen og fysisk fostring i barnehagen. I tillegg ser man på hele Helgeland en stor satsning og etterspørsel fra det kommersielle og reiselivsbaserte friluftslivet i regionen.

Om rektor ved Nord universitet sitt forslag til ny studiestedsstruktur blir vedtatt, vil det ikke lengre tilbys denne type utdanning på Helgeland. Dette selv om det eventuelt blir tilbudt samlingsbasert lærerutdanning tilknyttet Campus Helgeland i Mo i Rana. Denne alternative lærerutdanningen vil innebære at alle fagansatte fra Nesna flyttes til Bodø. Det vil altså ikke være noen fagansatte tilknyttet Campus Helgeland.

Den alternative (distribuerte) lærerutdanningen vil med andre ord ikke kunne gjennomføres i sin helhet på Campus Helgeland (Mo i Rana). Dette bla. fordi det der ikke er tilgang på nødvendige spesialrom og egnede lokaler for alle de forskjellige fag-grener i et lærerstudium. I praksis vil dette medføre at den samlingsbaserte utdanningen bare delvis vil være tilknyttet Campus Helgeland. All undervisning tilknyttet kroppsøving, naturfag, musikk, drama og kunst og håndverk vil derfor hovedsakelig bli gjennomført i og fra Bodø. Med andre ord vil den samlingsbaserte lærerutdanningen (rektor ved Nord universitet hevder skal foregå på Helgeland) i realiteten vesentlig gjennomføres i og fra Bodø.

Hvorfor et fortsatt- og styrket campus på Nesna?

En slik fjern-sentralisering av utdanningen på Helgeland vil svekke hele vår region med tanke på de store behov for økt utdanning og kompetanse på alle samfunnsnivå. Helgeland med sine over 80 000 innbyggere er helt avhengig av en selvstendig lærerutdannende campus - som også evner å utvikle egne utdanningstilbud tilpasset egne regionale forhold. Noen viktige grunner til å satse på Nesna som egen campus er bla følgende:

  • Mangelen på lærerkompetanse på Helgeland er stor. Undersøkelser viser at nær 80% av nåværende pedagogisk personale ved skoler og barnehager er utdannet på Nesna.
  •  I Nesna har vi flere søkere til lærerutdanningen enn i Bodø. (Av 107
    førsteprioritetssøkere til lærerutdanningen på Nesna 2019, hadde kun 6 stk. Bodø som andrevalg).
  • Tilbakemeldinger på kvaliteten ved lærerutdanningen på Nesna gir bedre «score» enn lærerutdanningen i Bodø (jf. studiebarometeret). Studentene er generelt også svært fornøyde med studiestedet.
  • På Nesna sitter fremdeles mye fagkompetanse, erfaring og studiemiljøer (utviklet gjennom over 100 år) for å gjennomføre gode utdanningsløp på bachelor og masternivå.
  • På Nesna har man alle egnede lokaler og spesialrom for å gjennomføre de forskjellige utdanningsløpene i lærerutdanningen.

Hvorfor det er ønskelig å redusere kvaliteten og tilbudet til utdanning på Helgeland til fordel for et dårligere tilbud i Bodø er svært vanskelig å forstå. Rapporten som forsøker å argumentere for denne flyttingen/nedleggingen av Campus Nesna er så svak og mangelfull, at den ikke ville fått bestått dersom en student hadde levert den til sensur ved vår fagseksjon. Dette med bakgrunn i svært mangelfull kildeføring, ensidig negativ vinkling og selektiviteten i bruk av tall og statistikk.

Rapporten virker i sin helhet å være tendensiøs og muligens et bestillingsverk med en
forutbestemt konklusjon. Den står faktisk med andre ord til stryk!

Vi kan ikke godta at en hel regions kompetanseutvikling blir satt på spill, totalt basert på manglende kunnskap og forståelse for de samfunns- og utviklingsbehov man har på Helgeland.

Idrettsseksjonen - campus Nesna

Knut Lyng Hansen
Stig Leirdal
Magne Johan Steiro

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.