DESENTRALISERT TJENESTE:  I Lurøy kommune har det vært ei omforent politisk målsetting å bygge opp tjenesten desentralisert og hjemmebasert, i tråd med Kolbjørn Aasviks filosofi.

En pionér takker av

Skrevet for Lurøy kommune

Nybakt pensjonist, mangeårig Helse, Sosial- og Omsorgssjef Kolbjørn Aasvik, trenger ikke være redd for å bli gammel i Lurøy kommune. Det har han selv bidratt til.

Etter hele 36 år i helse, sosial- og omsorgsetaten nyter Kolbjørn Aasvik (65) sin nye tilværelse. Utgangspunktet er det beste: Fra godstolen i stua på heimplassen Aasvik på Bratland i Aldersundet ser han ut mot havet med Kvarøya i bakgrunnen og mektige Aldertinden og Liatinden kneisende som ei innramming på hver sin side.

Ville bo i Lurøy

I det hvite huset lenger ned i bakken bor Kolbjørns mor, og det røde ved siden av er eid av hans tante. Her på Aasvik vokste Kolbjørn opp, som nest eldst av fire søsken. Faren og farfaren var yrkesfiskere, og familien drev i tillegg småbruk. For Kolbjørn var det én ting som var avgjørende for sitt eget yrkesvalg: Han ville bo i Lurøy.

Saken fortsetter under bildet.

MEKTIG NATUR: Kolbjørn Aasvik har alltid visst at han ønsket å bo i Lurøy. Her like ved heimplassen i Aldersundet, omgitt av mektige fjell.

– Jeg har alltid hatt et mål om å komme tilbake til Lurøy, og så på hvilke yrker jeg kunne velge for å lykkes med det. Jeg fant ut at det var nok lærere, men anså at det ville bli behov for sykepleier, forteller han.

Reiste rundt

At kona Marianne, som er fra Tonnes, også ønsket å flytte tilbake, gjorde saken enda enklere.

Kolbjørn var ferdig med sykepleierutdanninga i Bodø i 1979, og fikk seg jobb på Rana sykehus før han året etter flyttet til Mosjøen for å jobbe på Skjervengan, en institusjon for psykisk utviklingshemmede.

Allerede 1982 lykkes han i å komme tilbake til Lurøy, i ei midlertidig stilling som sykepleiersjef.

– Det var ei administrativ stilling, pluss at jeg var alene sykepleier i hele kommunen. Jeg reiste rundt over alt og gjorde sykepleierarbeid - satte sprøyter og tok blodprøver, gjorde stell og bading. Det var travelt, men fantastisk interessant. Man var så ønsket på de plassene man kom. De eldre hadde ventet med kaffe og lefser, og jeg ble veldig godt kjent i hele kommunen.

Saken fortsetter under bildet.

ENGASJERT MANN: Kolbjørn Aasvik har altid vært en mann med sterke meninger og et brennende engasjement.

Fikk flere oppgaver

Stadig flere oppgaver ble lagt til stillingen hans, som etter hvert ble definert som Pleie- og Omsorgsleder. I 1990 gikk Aasvik inn som etatsleder for daværende Pleie- og Omsorgsetaten.

I denne tida startet gradvis oppbyggingen av en desentralisert omsorgstjeneste, den spede begynnelsen til modellen som er i Lurøy i dag. Lurøy kommune har fem omsorgskretser basert på hjemmetjenester med heldøgns bemannede omsorgstun på Lovund, Sleneset, Aldersund, Konsvik og Omsorgssentret på Onøy, der det også er sykehjem.

Før jul i 2017 vedtok kommunestyret  i Lurøy fortsatt å jobbe med målsetningene og å styrke dette arbeidet, med blant annet en nettoutbygging på 15 plasser og en sterkere faglig satsing på demenstilbud ved hjelp av åpen omsorg.

– Det er ganske fantastisk i en kommune med knappe 2000 mennesker, slår Aasvik fast.

Saken fortsetter under bildet.

 HARD MOTSTAND: Kolbjørn Aasvik legger ikke skjul på at han møtte tidvis sterkt motstand i sitt arbeid med å skape en åpen og desentralisert omsorgstjeneste. – Det handler om verdighet og råderett over egne liv, mener han.

 Verdighet og råderett

Han har alltid vært veldig sterkt opptatt av å satse på åpen omsorgstjeneste, og at folk skal få bo i egne heim så lenge som de kan og ha verdighet og råderett over egne liv.

– Det har ført til at vi fikk gjennomført politisk å bygge ned institusjonene. Vi hadde det gamle Lurøy sykehjem som først hadde 23 plasser, så 17 så 13. Det er helt motsatt av det som har skjedd i andre kommuner. Det har ført til vi har hatt veldig god kapasitet innenfor eldreomsorgen og en forholdsvis rimelig eldreomsorg. De som satser altfor mye på institusjoner får en dyr omsorg og knapphet på tjenester, og innbyggerne har behov for mye mer hjelp, konstaterer han.

Farlig sykeliggjøring

Erfaringene fra tida som sykepleier på sykehus har formet Kolbjørn Aasvik. Han så hva institusjonene gjorde med pasientene.

– Når folk er kommet inn i et system, der de har mulighet til å få hjelp til alt, så er det det de må ha etter hvert. Du sykeliggjør dem. Folk som var veldig oppegående og hadde sterke meninger ble redusert og underlagt et system, dette reagerte jeg tidlig på, forteller han.

 Derfor har Kolbjørn Aasvik tatt med seg filosofien fra miljøtjenesten, som nettopp er bygget opp slik at man skal bygge på det som er friskt.

– Det har fungert kjempegodt. De som bor i omsorgssentrene hos oss får enkeltvedtak på akkurat det de trenger, og så klarer de seg selv.

Saken fortsetter under bildet.

LEGENDARISKE MINNER: Gjennom mange år i ledende stillinger i kommunen har Kolbjørn Aasvik blitt vant til medieomtale, og han har samlet på avisutklipp. Dette er fra den legendariske spalta Dusteforbundet i Dagbladet.

Å bygge opp helsa

Han framhever spesielt at Lurøy kommune ansatte en ergoterapeut før mange visste hva yrkestittelen innebar - nettopp for å bygge opp om det friske og rehabiliteringstanken,

 – Jeg jobbet sammen med en ergoterapeut på Skjervengan. Jeg ble helt fascinert av den måten å bygge opp helsa på, og så at dette var fantastisk innenfor helseomsorgen.

At vi gjennom skiftende økonomiske tider klarte å berge den ergoterapeutstillingen, som ikke er lovpålagt, er helt fantastisk.

Møtte motstand

I Lurøy kommune har det vært ei omforent politisk målsetting å bygge opp tjenesten desentralisert og hjemmebasert, i tråd med Aasviks filosofi.

– Men det har også ført til at jeg har møtt mye motstand når vi skulle bygge ned tradisjonell institusjoner, og prosessene har tatt tid, konstaterer han.

Etter å ha tatt videreutdanning innen ledelse, ble Aasvik i 1999 fungerende Helse- og Sosialsjef. Da han året etter søkte om fast ansettelse i stillingen, brukte kommunestyret to timer på å behandle saken, til tross for at han var eneste søker. Hovedårsaken var at Aasvik hadde hatt ansvaret for å utrede ei omorganisering som blant annet førte til oppsigelser ved Lurøy sykehjem.

– Jævla mye styr

Etter heftige diskusjoner kom man fram til ei mellomløsning: Kommunestyret gikk enstemmig inn for å ansette Kolbjørn Aasvik, men på åremål.

– Det har vært jævla mye styr, for å si det sånn. Det har vært arbeidsrettssaker, og jeg har vært fire- fem ganger i arbeidsretten.

Saken fortsetter under bildet.

FORNUFTEN SEIRET: Opp gjennom årene har Kolbjørn Aasvik vært oppe i mange og harde kamper, Men, som han sier: – Man må tenke på bedriften man jobber i, og  man må tenke på kommunen og dens beste. Og til syvende og sist har fornuften seiret.

– Går det inn på deg slik at du tar det med heim?

– Nei, nei. Nå har jeg jo fått det på avstand. Man må tenke på bedriften man jobber i, og  man må tenke på kommunen og dens beste. Og til syvende og sist har fornuften seiret.

– Modellen som vi har bygd opp er veldig logisk, den er og gudeskapt i Lurøy med de øyene og med kretsene vi har.  Folk ønsker dette på Sleneset, de ønsker det  i Lovund, Konsvik og de ønsker det i Aldersundet. Da er det lettere å få politisk støtte for en slik modell.

Åpen omsorg

– Vi har gjennom mange år hatt en helt annen statistikk på omsorgsboliger og åpen omsorg i forhold til institusjon enn alle andre kommuner. De begynner å komme etter.

– Det vi jobbet med på 90-tallet i samarbeid med Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO), gjør veldig mange kommuner nå.  De bygger omsorgsboliger der folk har råderetten over eget liv. Det skulle jo bare mangle, det er i hvert fall sik jeg vil ha det.

Nytt senter

I Lurøy kommune jobbes det også med å styrke boveiledningstjenesten, noe den mangeårige HSO-sjefen har vært sterkt engasjert i. Den består av seks døgnbemannede omsorgsboliger som er tilegnet utviklingshemmede for hele kommunen. Den har en base som også yter tjenester til dem som bor i kretsen utenfor bofellesskapet.

Boveiledningstjenesten ligger i gangavstand til kommunens VTA-bedrift, Brapro, som tilbyr tilrettelagt arbeid til personer som ikke kan få arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet.

Saken fortsetter under bildet.

LYKKELIG TILVÆRELSE: – Jeg har trivdes kjempegodt i jobb og trives kjempegodt med livet jeg har nå, sier nybakt pensjonist Kolbjørn Aasvik etter et langt yrkesliv i Lurøy kommunes tjeneste.

Får frigjort plasser

– Det er nå gjort vedtak om å bygge et nytt senter for ressurskrevende brukere og videre satsing, i tillegg til dagsenterdelen i samarbeid med Brapro. Da kan man få frigjort en del plasser til arbeidstakere som ikke skulle vært der etter dagens regler, som kan gå over i en dagsenterdel. Man kan ta inn nye arbeidstakere etter de nye reglene for VTA- bedrifter, der det er krav om mye større produktivitet tenn tidligere, forteller Aasvik.

Desentralisert legetjeneste

Det har også vært stor utvikling i helsetjenesten under Aasviks tid som helse- og sosialsjef. I 2015 innførte Lurøy en desentralisert legetjeneste i tre distrikt, indre, midtre og ytre.

– Tidligere hadde alle legene bosted og hovedkontor på Lurøy-Onøy. Det kostet mye med legeskyss, hver lege måtte ut med båten om morgenen, de var mer båtfolk enn doktorer. Da ønsket vi å omorganisere og desentralisere legetjenesten, fordi den fungerte som en stat i staten.

– De ekstrautgiftene vi før brukte på legeskyss, kan vi nå benytte på ei ekstra legestilling, slik at vi får mye mer kurativ tid for pasientene enn før. Ikke minst beredskapsmessig er det veldig bra at man har leger som bor på forskjellige plasser.

Mot strømmen

Også på dette området har Lurøy kommune gått mot utviklingen ellers, der tjenesten har en endens til å klynger seg faglig sammen, mens det i Lurøy er bygd opp etter befolkningens behov.

– Det var blant annet skremsler om at vi ikke får leger, men vi har faktisk hatt lettere for å få leger etter at vi gjorde dette, det er overhodet ikke vanskeligere. Modellen er evaluert og kommunestyret har vedtatt at det fortsatt skal være slik, forteller Aasvik.

Også i denne prosessen har det vært en del motstand.

– Jeg er rystet over at noen i en slik kamp ikke tar hensyn til det fagetiske og setter hele tjenesten i spill, sier Aasvik.

Saken fortsetter under bildet.

SKJER MYE SPENNENDE: – Jeg er fortsatt engasjert i problematikken, det er en del av meg. Det er veldig mye spennende som skjer innenfor helse og sosial framover. Blant annet har jeg vært med på en viktig omlegging av barnevernstjenesten rett før jeg sluttet, sier Kolbjørn Aasvik.

Viktige verdier

Han satt i kommunestyret og formannskapet en kort periode for Sv, men måtte bli løst fra vervet da han ble etatsleder. Han forteller at den sosialistiske tenkingen og verdiene er viktig for ham.

– Men vil jeg si at jeg har en god del negative erfaringer med tillitsvalgttapparatet gjennom yrkeslivet. Jeg jobbet altfor mye med det i forhold til hva som skulle være nødvendig. De rettighetene er så verdifulle, de er hellige. Da må de ikke bli misbrukt, slik at det blir en hemsko innenfor tjenesteyting.

– Vi skal selvfølgelig ha et greit og ryddig forhold til tillitsvalgte, men innenfor avtaleverket finnes veldig mange muligheter for å trenere. Det har vært veldig mye brukt i kampen. Men kommunen har, det tør jeg påstå, vært ryddig hele veien.

Ryddig og stødig

Aasvik beskrives selv som ryddig og stødig igjennom de tøffe takene, og lojal overfor kommunen. Han er kjent for sitt gode humør, som en omsorgsfull leder og har vært en god samtalepartner for mange i organisasjonen. Da han etter hele 36 år i etaten ble takket av kommunestyret tidligere i år, fikk han stående applaus fra salen.

Kolbjørn Aasvik trådte formelt av som Helse, Sosial- og omsorgssjef 1. mai. Da hadde han også fungert som stedfortreder for rådmannen.

Han overlot stafettpinnen til Ingrid Fagerli, som han har hatt et tett og godt samarbeid med siste halvannet år. Frem til 1. september fungerte Aasvik som seniorrådgiver i kommunen.

Fortsatt engasjert

– Klarer du å slippe arbeidet når du har holdt på i så mange år?

– Jeg er fortsatt engasjert i problematikken, det er en del av meg. Det er veldig mye spennende som skjer innenfor helse og sosial framover. Blant annet har jeg vært med på en viktig omlegging av barnevernstjenesten rett før jeg sluttet. Men jeg har stor tiltro til dem som jobber med dette, jeg har ikke noen problemer med å slippe det.

Barn og barnebarn

En hauk har satt seg på strømledninga utenfor vinduet, og blikket vårt blir dratt ut mot havet. Aasvik forteller at han nylig fikk båten full av fisk da han satte sildegarn, og om ei halv tønne med sei han har saltet.

– Han ligger ikke på latsida i sin nye tilværelse som pensjonist. Han står opp kvart på seks sammen med kona, Marianne, som jobber i teknisk etat i kommunen. Han setter pris på å ha mer tid til å hjelpe de fire sønnene og å passe barnebarna som er kommet til. Øystein, som er nest eldst, har kjøpt seg gård i nærheten, og trenger råd og vink. Kolbjørn og Marianne har selv drevet med sau og villsau ved siden av travle jobber.

Saken fortsetter under bildet.

KOSER SEG MED SNEKRING: Kolbjørn Aasvik har fått tid til andre ting etter at han gikk av med pensjon, som å snekre i båthuset i havna i Aldersundet.

Oppussing og fisketurer

– Jeg har hatt det så travelt i mange år at jeg har mye etterslep når det gjelder vedlikehold. Nå holder jeg på å pusse opp ei leilighet på toppen av garasjen. Og så prøver jeg å komme meg ut på havet så ofte jeg kan.

Kolbjørn og Marianne har to mindre båter liggende i havna, der de også har et båthus. Han forteller litt lattermildt at han har planer om å bytte ut en av dem med en større båt, men er kjent for å bruke litt tid på å bestemme seg.

– Jeg har trivdes kjempegodt i jobb og trives kjempegodt med livet jeg har nå.

Godt å bli gammel i Lurøy

– Du trenger ikke være redd for å bli gammel? Det er jo lenge til du eventuelt trenger å tenke på omsorgsbolig, men du har jo vært med på å legge forholdene til rette?

– Ja, det er slik jeg ønsker å ha det selv, og det synes jeg er viktig når man lager tjenester. Det er mange som ser at det er godt å bli gammel i Lurøy.