UNIKT ANLEGG: Som for en hoppbakke eller en utforarena er selve utformingen av banen viktig, og Arctic Circle Raceway blir hyllet som en av de beste banene i Europa.  Foto: Gary Bailey/Picman

Folkelig kulturarena fyller 25, men festen havarerte

Skrevet for acr
15.09.2020 09:34

Hos ACR er fortvilelsen stor over en pandemi som har satt stopper for å invitere ranværingene til en gedigen jubileumsfest i Spektrum. 1500 ranværinger, kanskje enda flere, bidro over en syvårsperiode til å bygge og realisere motorbanen på Storforshei. Denne sommeren er det 25 år siden Arctic Circle Raceway ble offisielt åpnet, et idrettsanlegg som fikk et navn som pekte samme veg som Dunderland Iron Ore Company hadde gjort nær hundre år før, - mot utlandet.

- Mot utlandet har vi nådd langt, sier ACRs styreleder, Øystein Bentzen. Han fulgte anlegget fra det han kaller dag null, og fram til det stod ferdig i 1995. Senhøstes 2018 ble han av Norges Motorsportsforbund bedt om å ta oppgaven som styreleder.

 Nettstedet Booking.com, som flere titalls millioner mennesker har som app på telefonen, rangerer Arctic Circle Raceway øverst blant verdens destinasjoner for ekstravagante bilferier. Det var derfor ikke tilfeldig at en gruppe entusiastiske australiere rullet inn porten i fjor sommer, heller ikke at Ford valgte å relansere sin legendariske Ford GT med en tur til nettopp ACR.

Saken fortsetter under bildet.

STOR OMRÅDE: Anleggsarbeidene strakk seg over flere år, og området er stort nok til å gi plass for hovedstadens Karl Johans gate på indre bane.

Selv om anlegget er en av regionens viktigste destinasjoner, poengterer styrelederen at anleggets primære oppgave likevel er å være et idrettsanlegg for norske og lokale idrettsutøvere, et anlegg hvor samskaping og dugnad var viktig for realiseringen.

- Jeg har et minne fra byggeperioden som står ekstra sterkt. Jeg kjørte opp til anleggsområdet sent på kvelden før det skulle asfalteres, og der fant jeg folk som var i sving med den aller fineste avretting og finpuss av sanden i toppdekket. Med samme nøyaktighet som avretting av et badegulv, brukte arbeidsgruppene sommernatta til å gå over “sin” del av den nær 4 km lange banen. Det som gjorde så sterkt inntrykk var at ingen mottok lønn, men var engasjert via arbeidsmarkedsetatens “Arbeid for trygd”. De kunne med andre ord ha dratt hjem på ettermiddagen, men med pur entusiasme og ekte arbeidsglede valgte de å bruke fritida til langt på natt for å legge grunnlaget for det banedekket som i dag, 25 år senere, har blitt legendarisk. Uten dette lokale engasjementet fra NMK Rana, menigmann og næringsliv, kommuneadministrasjon, politikere og fra befolkninga på Storforshei, så ville anlegget aldri blitt realisert.

Saken fortsetter under bildet.

SPENNENDE TESTER: Fra de spennende friksjonstestene av asfaltresepten. Utført bynært på nylagt asfalt bak valseverket, og i samarbeid med SVV.Bentzen forteller at det var de tre lokale firmaene Øijord & Aanes, Tre og Betong og Steinar Pettersen som sammen med flere underleverandører, sto for ansvaret for den faglige kvaliteten på anlegget. Asfalteringen av selve banedekket ble lagt av lokale fagfolk fra Veidekke. Det flotte hovedbygget, et signalbygg innen norsk idrett, er tegnet av Stein Hamres arkitektkontor. Nordland Teknikk hadde prosjektledelsen under byggeperioden, hvorav prosjektleder Terje A. Olsen og ingeniør Kjell Arne Hagen sto for utarbeidelsen av den myke og karakteristiske layouten av banen, en layout som har høstet stor internasjonal anerkjennelse.

Saken fortsetter under bildet.

TEST-KJØRING: Politiet benytter ACR for trening og stresskjøring, i dette tilfellet med den pansrede regjeringslimousinen.

Motorbanen på Storforshei ble bygd i en periode hvor Rana-samfunnet var under omstilling, men selve spiren og drivkraften til å realisere anlegget, mener Bentzen er å finne tilbake til da jernverk og stålindustri ennå var nye og nokså ukjente begreper for folk på Helgeland. Bentzen som er opptatt av å forstå Mo i Ranas kultur og historie, mener at ACR er solid forankret.

Saken fortsetter under bildet.

NYE MULIGHETER: – Anlegget på Storforshei kan skape nye og unike muligheter som virkelig vil sette Mo i Rana på kartet, sier styreleder Øystein Bentzen i ACR.

- For å forstå Mo i Ranas særstilling i norsk motorsport, så må man kjenne Mo i Ranas historie. De fleste menn som flyttet til Mo i Rana på femti- og sekstitallet var vante med å bli skitne på nevene, og det store flertallet av mannfolkene var godt kjent med mekaniske fag. Lønna i jernverksbyen var i datidens målestokk god, men fritidstilbudet i Mo i Rana for voksne mannfolk var så godt som fraværende.

Saken fortsetter under bildet.

ENGASJERTE FAGFOLK: Fra det lokale Veidekkes asfaltering sommeren '94. Engasjerte og dyktige fagfolk la sin prestisje i utførelsen.

- Det var da både ski og fotball i bygda?

- Å joda, men å skru på biler var en særdeles populær syssel hos de unge mennene, og samme år som etterkrigstidens rasjonering på bilsalg ble opphevet, 1960, så arrangerte man et stort israce rett utenfor byen. Det arrangementet står fremdeles som et av Mo i Ranas aller største gjennom tidene.

ACRs styreleder mener derfor at det ikke var en tilfeldighet at Norges første motorsportsanlegg så dagens lys på Røssvoll i 1972. At det samme anlegget bare tre år senere var asfaltert og klar for både formelbiler og motorsykler, var et naturlig steg for Mo i Ranas ennå unge kultur- og idrettsliv. 

Saken fortsetter under bildet.

NYE MULIGHETER: Avlysningen av årets NM i roadracing ga rom for eksperimentering. Tidenes første jaktstart ble avviklet med stor suksess i regi av Bikeport og vår lokale ACM.

- Selv om mange i Mo i Rana har hatt ambisjoner om en kultur-, ski- eller fotball-by, så er det etter min mening først og fremst motorsport som har fortalt omverdenen hva Mo i Rana egentlig er, - en norsk industriby med dyktige fagfolk som setter teknologi og mekaniske fag høyt på dagsordenen.

Ingen steder i landsdelen ble det i dette tidsrommet arrangert flere norske og nordiske mesterskap enn på Røssvoll, og etter noen år kom ambisjonene om å utvide banen til en større og mer moderne. I 1986 ble de første skissene tegnet for en utvidelse, men området på Røssvoll ble for trangt. Etter innspill fra bl.a. ledelsen ved daværende Norsk Jernverk, ble blikket kastet mot Storforshei.

Saken fortsetter under bildet.

KREATIVE LØSNINGER: Bildet viser noen av de kreative verktøyene som ble laget til de siste finarbeidene før asfaltering.

Da Arctic Circle Raceway ble åpnet på Storforshei i ‘95 var det gått tyve år siden Røssvoll-banen ble asfaltert, og trettifem år siden ranværingene gikk mann av huse for å se israce på Langvatnet. I år er det seksti år siden alt begynte.

For mange i Norden og i Europa så er Mo i Rana mest kjent som motorsportsbyen under polarsirkelen. Et opphold på banen blir av mange ansett for å være sommerens definitive høydepunkt.

Dunderland Arena

Smak litt på navnet, et navn som vurderes å bli tatt i bruk som en overbygning. På en bedre måte enn “Arctic Circle Raceway” beskriver Dunderland Arena hva slags anlegg som ligger bare 25 km nord for Mo i Rana.

Saken fortsetter under bildet.

EN AV DE FLOTTETSTE:– Vi har allerede fått bekreftet tusenvis av ganger at ACR er en av Europas flotteste baner, sier styremedlem Geir Steinbakk.

- Tusenvis av ganger har vi fått bekreftet at ACR er en av Europas flotteste racerbaner, sier Geir Steinbakk, styremedlem hos ACR og en av landets mest rutinerte stevneledere. Men som ranværing ser Steinbakk mye lengre enn til å kjøre fort med bil eller motorsykkel.

- Som idrettsarena er anlegget langt mer allsidig enn bare for motorsport, og den gir byen vår mange fortrinn som få andre norske byer er i nærheten av. En bobilparkering fire ganger større enn byens Kvartal 48, idrettsgarderober og dusjanlegg, toalettfasiliteter, kafeteria, 600 m² smøre-/servicebuer, tidtakingsanlegg, pressesenter, møterom, velutstyrt skadestue og et rikholdig sekretariat, gjør Mo i Rana til en potensiell arrangørby for internasjonale mesterskap i en rekke idretter, forteller Steinbakk entusiastisk.

Saken fortsetter under bildet.

HV-TRENING: Heimevernet benytter ACR som et tilbaketrukket øvingsområde, men med god teknisk infrastruktur.

Den rutinerte stevnelederen, med flere juryoppdrag ved baner i utlandet, peker på at den nesten 4 km lange og 11 meter breie asfaltbanen er attraktiv for sykling, løping, rulleski, langrenn og et utall paraidretter. Trafikksikkerheten er ivaretatt, og aktiviteter på asfaltbanen er ikke til hinder for annen landeveistrafikk. Dermed unngår man å bruke kostbare ressurser til politi og trafikkregulering, forteller Steinbakk, og kaller anlegget for Mo i Ranas idrettslige indrefilet:

- Arenaen ligger i vakre naturomgivelser, omgivelser som også er preget av Mo i Ranas stolte og flere hundre år lange bergverkshistorie. Polarsirkelbyen kan med denne arenaen også påta seg være internasjonal arrangør for idretter som orientering, terrengløp og terrengsykling. Med ny flyplass i drift bør arenaen være selve krumtappen i Mo i Ranas ambisjoner som reiselivsdestinasjon, slik alpinbakkene er for Narvik, og nettopp slik Booking.com for lengst har ment at den er, avslutter han entusiastisk.

Saken fortsetter under bildet.

SYKKELGAVE: ACRs jubileumsgave til idretten i Rana, Fri Bane, er blitt ekstra godt mottatt av Rana Sykkelklubb.

Framtida

Etter en økonomisk knekk først på 2000-tallet, ble eierskapet til ACR overtatt av Norges Motorsportsforbund. Med hjelp fra blant annet Kulturdepartementet og nøysom drift, ble selskapets lånegjeld langsomt nedbetalt.

Bentzen og Steinbakk mener det er svært krevende for et norsk særforbund å stå som eneeier av et idrettsanlegg som bare dekker én av forbundets mange grener. Med årene har også den lokale forankringen av ACR blitt svekket. Vedlikeholdsetterslepet er stort, og det karakteristiske pitboksbygget ødelegges langsomt av en alvorlig feil i betongen.

Dagens ACR-styre har derfor de siste to årene nedlagt mye arbeid for å gjenreise den lokale forankringen, samtidig som nye områder for god inntjening er utredet. Arbeidet har hatt god utvikling, men har det siste halve året blitt bremset kraftig opp av pandemien.

Saken fortsetter under bildet.

HELT FRA AUSTRALIA: Sommeren 2019 dukket dette muntre og bilinteresserte gjenget fra Australia opp. Destinasjonen for australiernes lange reise var ACR.

For på linje med andre store idrettsarenaer er også ACR preget av myndighetenes bestemmelser for smittevern. En ambisiøs 2020-sesong ble slått i bakken, og ACRs økonomiske tap er betydelige. Først i midten av juli leverte regjeringen en ny forskrift som åpner for at arenaeneiere kan søke kompensasjon for deler av sine tap. Arbeidet med søknaden har pågått for fullt, men parallelt har baneeier forsøkt å gjennomføre de arrangement som er mulige, dog kraftig nedskalert.

Saken fortsetter under bildet.

LOKAL INTERESSE: Den lokale bilsporten blomstrer, og blant annet et titalls parkerte "formel basic" har fått et nytt liv. Her fra sommerens førerlisenskurs. Unge Siren Dalmo stiger opp i bilen flankert av Jim Rune Fuglstad (t.v.), Martin Pedersen og pappa, Wiggo Dalmo.

En styrket lokal forankring og en mulig endret eierskapsstruktur skal fortsatt være allmenn og tilrettelagt for spillemiddelfinansiert rehabilitering av bane og bygningsmasse. Men samtidig må ambisjonene i anleggets drift gå i sterkere ledtog med lokal næringsplan og med Mo i Ranas ambisjoner om destinasjonsutvikling. Slik samskaping vil være med på å omforme det som ACR kaller Dunderland Arena til en mer allmennyttig arena, og på sikt også til et bedre vedlikeholdt motorsportanlegg.