Møt Eva Mari Nyjordet og Eirik Grønning i Mo Gravferd, som svarer på spørsmålene som ingen vanligvis tør å stille om begravelsesyrket. Vi får høre personlige historier om rockemusikk i begravelsesbilen og alt det lille ekstra som Eva og Eirik gjør for familiene de møter.

Gravferdskonsulent Eva Mari Nyjordet og daglig leder Eirik Grønning i Mo Gravferd.
 
Er du redd for å dø?

 - Jeg er ikke redd for å dø i det hele tatt. Men etter å ha begynt å jobbe her har jeg fått et nytt perspektiv på livet og er mer bevisst på hvordan jeg lever det, sier Eva. Hun tror at i dagens samfunn lever vi langt unna døden og reflekterer ikke så veldig over det. Eirik nikker. 
 
- Jeg har hatt samtaler med noen som ligger for døden. Unge mennesker med barn, som planlegger sin egen begravelse. Klart, det gjør jo inntrykk. Døden er trist. Det gjør at man tar litt ekstra vare på seg selv. Jeg er ekstra bevisst på å verne om familielivet. Ikke kast bort tiden på meningsløse ting, konkluderer Eirik.

 “Ikke kast bort tiden på meningsløse ting.” 

En begravelsesagent må ta på seg mange roller samtidig, kunne mye forskjellig og ha omstillingsevne.
 
Hvem er det egentlig som blir begravelsesagent?

Eirik skulle egentlig bli kiropraktor, men det var et hardt studie og han var skolelei. Da moren tok over begravelsesbyrået på Mo hjalp han til i feriene. Det viste seg at Eirik trivdes godt som begravelsesagent. Et par år senere, i en alder av 28 år, tok han over som daglig leder.
 
- Jeg tror mange eiere av begravelsesbyråer holder igjen for lenge. Noen helt til de blir over 70 år, konstaterer Eirik, som tror det er bra for bedriften og kundene å la neste generasjon ta over ledelsen mens de ennå er unge og motiverte. 
 
Eva hadde allerede et forhold til yrket siden bestefaren, tanta og faren har bidratt i begravelsesbyrå tidligere. Da hun var klar for arbeidslivet ringte hun Eirik og spurte om å få jobb hos ham. Det fikk hun, og er nå hans høyre hånd i byrået.

- Mamma fortalte tanten min at hun var redd for at jeg hadde et for stort hjerte eller at jeg var liksom “for empatisk”. Men da fikk hun klar beskjed av tante Margit som sa “Det er ikke en svakhet, det er en styrke!” 
 
Mamma var nok bare redd for at jeg skulle ta andre sin sorg for mye innover meg.

- Jeg kan bli berørt av noens situasjon, det er helt greit, men en familie trenger aldri å trøste en begravelsesagent, smiler Eva. 
 
- Hun fikk en bra “connection” med pårørende og familier. Det å kunne få god kjemi med pårørende er jo en veldig bra egenskap. For når alt kommer til alt så er det jo det jobben handler om, forteller Eirik.

 
Mo Gravferd skal være en trygg havn hvor familien loses gjennom havet av valgmuligheter og oppgaver man må gjennom i forbindelse med et dødsfall.
 
Vil du ta deg av din egen familie når de dør?

Da Evas mormor døde ville Eva gjøre så mye som hun mestret. Hun syntes det var veldig fint å ta ansvaret for mormorens bisettelse. 

- Utenom stellingen var det helt naturlig å gjøre mesteparten selv. Jeg kunne ikke gjort det på en annen måte, fordi det ble så nært. Det var sikkert kontrollbehovet, jeg vet ikke, humrer Eva. Etter bisettelsen i Mo i Rana kjørte Eva mormoren sin til Bodø for kremering.

- Vi satt på høy rockemusikk mens vi kjørte. Hun var jo veldig glad i å dra på rall, altså farte rundt på tur, så jeg tulla med at jeg tok henne med på sitt siste rall, ler Eva.

“Vi satt på høy rockemusikk mens vi kjørte… jeg tulla med at jeg tok henne med på sitt siste rall.”

 
Skogsglad? Her har blomsterdekoratør Aki Austvik (t.h.) og Camilla Elise Patey (m.) fra Floriss Mo i Rana laget oppsatser med elementer fra skogen. Kongler, kvister, barnåler, mose, rognebærblad og blomster i en skjønn forening.
 
Må alle begravelser være like?

Det er flere ulike løsninger man kan velge mellom. Bisettelse med jordpåkastelse innendørs eller begravelse på kirkegården. Kiste eller urne. I stedet for et gravsted kan minnelund være et billigere alternativ som du vet at blir vedlikeholdt.

De fleste har sett at kister og urner kommer i ulike stiler og farger, men det er mye mer enn fargen på kista man kan velge for å skape en personlig seremoni for sine kjære. Stadig flere velger utradisjonelle løsninger:
 
-       Seremonier utendørs eller på forsamlingshus
-       Livsnøytrale seremonier
-       Utradisjonelle musikalske innslag
-       Tegninger, signaturer eller fingeravtrykk på kista
-       Personlig touch på blomsteroppsatsene
 
Hva kan man, som pårørende, gjøre selv?

- Pårørende bidrar noen ganger selv, og det gjør begravelsen mer personlig og fin, så det er vi gjerne med på. Det er viktig at man vet at begge deler er mulig - gjøre noe selv, eller be oss gjøre alt, forklarer Eirik. 
Eksempler på ting som pårørende selv kan bidra med:

-       Stell 
-       Programhefte
-       Blomsterdekorasjon
-       Tale, dikt, sang eller musikkinnslag i seremonien
-       Mat eller kaker til minnesamvær  

- Og så er vi her hvis det ikke går allikevel, sier Eirik, og nevner situasjoner hvor folk har opplevd at oppgaven ble for overveldende.

Blomstene er nok et av elementene folk tenker at de kan ordne selv, men ved å utfordre blomsterdekoratørene til å gå utenfor boksen, og lage noe som passer til den avdødes personlighet og seremoni, kan resultatet bli “det lille ekstra”. 
 
Hva er det beste med yrket ditt?

Gjennom yrket som begravelsesagent loser Eva og Eirik familier gjennom en tung periode av livet sitt, og et hav av valgmuligheter. De skal være organisatorer, tilretteleggere, dekoratører, sjåfører, og ikke minst et medmenneske som tilbyr en skulder å gråte på. 

- Det er jo møtet med folk som er det beste med jobben, i kombinasjon med alt annet. Det er en fysisk og psykisk krevende jobb, så du er nødt til å ha god helse, være frisk og ta vare på kroppen din fordi vi gjør jo litt spesielle løft. Og så er det en veldig fin variasjon mellom å skulle kjøre langt med bil, være ute, møte mennesker, pynte og gjøre det fint, sier Eva. 
 
Mo Gravferd skal være familiens trygge havn. De stiller opp både før, under og gjerne også etter seremonien, om man skulle ha behov for det.

 
Eva synes det bare er fint om noen kjenner trøst i å komme innom dem også etter seremonien, enten det er for en prat eller bare å ha et sted å være sammen med noen som forstår.
 
Hvilke skjebner går mest inn på deg?

Alle familier er like viktige, forklarer de.

 - Jeg opplever deg som et menneske som har veldig lite fordommer. Uansett hvem som kommer inn døra, møter du dem med den samme respekten, sier Eva og ser på Eirik.

 Siden både Eva og Eirik har barn selv, setter barnedødsfall ekstra sterke spor.

 - Man tar de med seg i hjertet - de her familiene og barna deres, forteller Eva.

 “Man tar de med seg i hjertet - de her familiene og barna deres”

Hvilke ambisjoner har du som begravelsesagent?

Mo Gravferd er et frittstående selskap, men har et godt samarbeid med Jølstad begravelsesbyrå. Eva har nettopp hospitert i en uke hos Jølstad for å samle inspirasjon. 

Eirik bidrar nå i lokalsamfunnet ved å holde gratis kurs for institusjoner, som sykehjem og lignende. Dette for at de sammen skal kunne gjøre en enda bedre jobb.

 - Målet er å være like gode som de aller beste byråene i Norge, sier Eirik.