Endringer i barneloven legger blant annet vekt på at barn skal ha samvær med begge foreldrene, sier en av landets mest erfarne advokater innen barnerett, advokat Siv-Kristin Solvoll Hansen hos Advokathuset Just. Foto: Rami Abood Skonseng / Mye i media

Vanskeligere å flytte med barn dersom foreldrene er uenige

Skrevet for ADVOKATHUSET JUST

Endringer i barneloven legger blant annet vekt på at barn skal ha samvær med begge foreldrene, sier advokat Siv-Kristin Solvoll Hansen hos Advokathuset Just.

Solvoll Hansen jobber utelukkende med saker innenfor barnerett og har en omfattende erfaring med rådgivning og iretteføring av barne- og barnevernssaker.

Utvidet varslingsfrist og pålagt mekling for den som vil flytte med barn. Dette er en av de vesentlige endringene i barneloven.

– Når en forelder vil flytte med et eller flere felles barn, og det foreligger en avtale eller beslutning om samvær, må ønsket om flytting varsles tre måneder før en eventuell flytting. Dette er en dobling av varslingsplikten, som før var på seks uker, sier advokat ved Advokathuset Just, Siv-Kristin Solvoll Hansen.

– Dersom foreldrene ikke er enig om flytting, har den som ønsker å flytte ansvar for å kreve mekling, sier Solvoll Hansen.

Kan reise sak

I forhold der en av partene bryter varslings- og meklingsplikten, har det ikke fulgt noen åpenbar konsekvens ved dette. Det kan imidlertid reises sak, dersom bostedsforelderen flytter med barn uten at begge foreldrene er enige. 

– Barnets beste skal komme først og fremst i enhver sak, men det vil ikke styrke en forelders sak dersom man ikke overholder de plikter som følger av loven, sier advokat Solvoll Hansen, som betegner den utvidede varslingsplikten som en av de mer vesentlige endringene i barneloven, som ble vedtatt av Stortinget i mars i år.

Automatisk foreldreansvar

Målet med flere av endringene i loven, er å styrke barns samvær med begge foreldrene. I den endrede loven er foreldre i større grad likestilte som omsorgspersoner, også der foreldrene ikke bor sammen.

Lovens utgangspunkt er nå automatisk foreldreansvar fra fødsel, også for foreldre som ikke bor sammen. Før loven ble endret hadde mor som utgangspunkt foreldreansvaret alene, dersom mor og far ikke bodde sammen ved barnets fødsel.

I saker hvor mor ønsker foreldreansvaret alene, kan hun melde fra om dette til folkeregisteret. Far må da gå til retten, dersom han ønsker foreldreansvar. Også far kan melde at han ikke ønsker del i foreldreansvar. Frist for både mor og far for å gjøre endringer i forhold til utgangspunktet om felles foreldreansvar fra fødsel, er ett år. 

Delt bosted viktigere

Når det gjelder valg av bostedsløsning for barna er utgangspunktet at foreldrene avtaler hvor barnet skal bo fast, ut fra prinsippet om barnets beste. Barnet skal også være hørt og barnets ønsker skal vektlegges ut fra alder og modenhet, før en beslutning fattes.

Løsning med delt bosted (barnet bor fast hos begge foreldrene, eks. én uke hos mor, én uke hos far) er flyttet frem i lovteksten og er nå første alternativ som eksempel på bostedsordning som foreldrene kan avtale.

– At en slik løsning kan avtales er ikke noe nytt, men at dette er flyttet fremst i lovbestemmelsen er et uttrykk for at dette er ønskelig, sier advokat Solvoll Hansen, som har jobbet med barnerett i 20 år, har spesialfag innenfor barnerett og benyttes av både privatpersoner og offentlige instanser i saker som omhandler barneloven og barnevernloven. 

Lovendringene er vedtatt i Stortinget og trår i kraft fra 1. januar 2018.