"Situasjonen skriker etter strukturelle tiltak"

– Ingen av advarslene er tatt på alvor, og i visse kretser er advarslene idiotforklart med besvergelser om at statsråd Høies vedtak står fast. Nå er tiden inne for å handle på rett måte, skriver Børge Hundnes og Per Waage.

--------–

#Debatt       

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.   

----------

Helse Nord – fra vondt til verre

En artikkel vi skrev for et par uker siden om den økonomiske krisen i Helse Nord ble publisert i Nordlys i Tromsø, Avisen Nordland i Bodø og Rana No. Etter styremøtet i dag i Nordlandssykehuset, og ut fra dokumentene til styremøtene i Helse Nord og Helgelandssykehuset i neste uke, kan vi konstatere at krisen er mye verre enn det vi forsto for et par uker siden. Det er bare UNN som fortsatt har saldert budsjettet sitt for 2022. Det er meget uklart når det foreligger salderte budsjetter og et konsolidert budsjett for Helse Nord. Sykehusene har over tid brukt mye mer penger enn det de har tilgang på. Det har vært gjennomført en rekke tiltak uten reelle kalkyler over kostnadene og mulige gevinster. Helse Nord har endt opp med en kassekredittgjeld på 1.800 mill. kroner og et underskudd for 2021 som man fortsatt ikke vet størrelsen på. Man har bemannet seg opp med ca. 1.000 nye årsverk i årene 2020 og 2021 under koronaepidemien. Dette har departementet nå bedt Helse Nord om å ordne opp i.

Av de enkelte foretakene er situasjonen for Finnmarksykehuset særdeles uoversiktlig, og sykehuset selv mener at de ikke vil være i stand til å levere noe saldert budsjett før i april. Dette er så seint at mulige tiltak ikke vil kunne ha noen effekt før etter sommeren. Verst er likevel krisen i Nordlandssykehuset som vil ende opp med et underskudd på mer enn 300 mill. kroner i 2021, men hvor stort det blir vet man ikke. Ifølge dokumenter til styremøtet 17. februar har man bare for januar opparbeidet et underskudd på 16.2 mill. kroner, mot et budsjettert overskudd på 12.9 mill. kroner. Dvs. et avvik på 27 mill. kroner. Det er usikkerhet om alle kostnader er kommet med slik at avviket muligens kan bli større. 

Forutsetter man et avvik på 30 mill. kroner per måned vil det bli 360 mill. kroner i avvik på årsbasis. Dette illustrerer at man har lagt seg på et aktivitetsnivå man ikke har økonomi til. Det betyr blant annet at den nevnte kassekredittgjelda vil øke. Det er også laget en tiltaksplan, men denne er man ikke kommet i gang med fordi man ikke har satt av ressurser til å gjennomføre planen. Det er knapt mulig å komme skjevere ut enn det.

Nesten like galt er det i Helgelandssykehuset, som ved siste årsskifte hadde et avvik mellom budsjett og realisert på 43,5 mill. kroner. Med den usikkerheten som gjør seg gjeldende kan det ikke utelukkes et avvik på 50 mill. kroner for 2021. Det betyr at nedgangen i egenkapitalen er på ca. 30 mill. kroner som vil være redusert fra ca. 400 til 370 mill. kroner. Dette betyr igjen at HSYK ikke har mer egenkapital enn til en investering på ca. 1.8 mrd., dvs. ca. halvparten av det adm.dir. for Helse Nord sier et nytt sykehus i Sandnessjøen vil koste. I langtidsplanen for Helse Nord er det satt av to mrd. kroner til «Nye Helgelandssykehuset», dvs. bare 57 prosent av den nevnte investeringen på 3,5 mrd. kroner.

Man trenger ikke vær «rakettforsker» på kostnadskontroll og virksomhetsstyring for allerede nå å konkludere med at man har mislykkes med å rette opp økonomien ved å benytte ostehøvelprinsippet. Det må sterkere lut til. På dagens styremøte i Nordlandssykehuset var det bare ett av medlemmene som erkjente dette. Da snakkes det om å iverksette strukturelle tiltak for alle de foretakene som ikke har saldert budsjettet. 

[annonse]
Det er nok lettest å gjøre adekvate tiltak i HSYK. Dette gjøres ved å stoppe alle papirøvelser når det gjelder HSYK 2025. Man må ærlig og oppriktig innrømme at statsråd Høies plan på Helgeland ikke lar seg gjennomføre av økonomiske grunner. Alle tiltak som er vedtatt eller under utredning om HSYK termineres snarest. De tjenester som i dag er i Mosjøen forblir der. Det finnes ingen kalkyler som er kjent og som viser at en flytting av disse tjenestene i Mosjøen representerer noen effektivisering eller lavere kostnader for HSYK. Det må lages en ny plan for rehabilitering av eksisterende sykehus. De tjenester som utøves i Sandnessjøen i dag forblir der. All overføring av personell og ledelse fra Rana til Sandnessjøen termineres øyeblikkelig. Tarmkreftkirurgien på Helgeland flyttes fra Bodø og til Rana. Ideen om et hovedsykehus i Sandnessjøen skrinlegges permanent. Dette skulle aldri vært vedtatt fordi det aldri har vært utredet. Videre skrinlegges reorganiseringen i klinikker fordi den eneste effekten av dette er at kostnadene øker og det blir dermed mindre penger til pasientbehandling.

Dette er å ta i bruk den modellen som ble valgt under jernverksomstillingen på slutten av 1980-tallet, der ingen tiltak eller prosjekter som ikke har livets rett gjennomføres. Det kan være greit å minne om at det nå jobber ca. 2500 i Mo Industripark i mer enn 100 bedrifter, mot en bedrift og ca. 1800 ansatte i 1988. Dette er ikke å akseptere at det såkalte 0-alternativet videreføres, men at alle tiltak som gjennomføres må ha livets rett og bidra til bedre tjenester og effektivisering, samt å ta igjen vedlikeholdsetterslepet som i hele Helse Nord er flere milliarder kroner.

Det må atskillig mer kraftig lut til i Bodø, fordi der er det ingen vei utenom store oppsigelser og et kraftig nedtrekk av aktiviteten. Det bør i stedet satses mer på lokalsykehusene, og i mye større grad satses på UNN i Tromsø, slik at rollen som universitetssykehus for landsdelen blir vesentlig mer reell enn den har utviklet seg til å bli.

Det må komme en erkjennelse i de ulike styrene og i administrasjonen at det er en klar sammenheng mellom personalkostnader, strukturelle endringer og endringer i tjenestetilbudet. Det inntrykk man nå som utenforstående sitter igjen med er at dette er tre atskilte forhold:

Situasjonen skriker etter strukturelle tiltak. Eksempel på billige strukturelle tiltak og som sparer Helse Nord-systemet for flere 10-talls millioner er å flytte PCI-aktivitetene og utstyret fra Bodø og til UNN og flytte tarmkreftkirurgien for Helgeland fra Bodø til sykehuset i Rana. Sistnevnte kan gjøres i løpet av et par uker. Det ble opplyst på styremøtet den 17.02.22, i Nordlandssykehuset, at det ikke forelå noen krav fra konsernet (Helse Nord), men en forventning fra styrelederen. Det er ikke slik man kan jobbe når oppdragsmengden fra Helse Nord åpenbart ikke henger sammen med ressurser og tilgang på penger og der gevinstrealisering av tiltakene ser ut til å være uten interesse.

Det har gått altfor lang tid, og mange har advart mot det vi nå ser. Ingen av advarslene er tatt på alvor, og i visse kretser er advarslene idiotforklart med besvergelser om at statsråd Høies vedtak står fast. Nå er tiden inne for å handle på rett måte. Under jernverksomstillingen erfarte man at tempoet hadde stor betydning for en vellykket omstilling.