"Slik dere har styrt hittil har dere ikke fortjent vår tillit"

– Hulda Gunnlaugsdottir forsøker å kvele debatten ved å legge skyld over på de som stiller spørsmål, som engasjerer seg i det som skjer og som snakker på vegne av de som ikke kan eller tør å si noe, skriver Børge Hundnes.

Helgelandssykehusets (HSYK) administrerende direktør, Hulda Gunnlaugsdottir, skriver i regionens aviser den 31.08.2021 om sine vyer for HSYK videre fremover. Det er lett å være enig i enkelte ting, men det er også lett å stille seg undrende til desto flere. Hun åpner med en selvfølgelighet: «- Hver dag jobber de vel 1700 ansatte på Helgelandssykehuset med ett og samme mål for øyet; pasientens beste. Hver og en av disse menneskene gjør sitt beste og de er gjensidig avhengig av hverandres innsats for at sykehuset som helhet skal fungere.» 

Dette skulle da også bare mangle, ingen hadde forventet noe mindre enn det. Men, det er også et stort men i forhold til disse uttalelsene. Det er ikke mange dagene siden Ida Bukholm kom med velrettet kritikk av feil som har blitt gjort ved HSYK Sandnessjøen, at det hadde blitt forsøkt av henne å få fram disse feilene (slik at målet; pasientens beste, skulle bli tatt på alvor). Administrerende direktørs kommentar til dette var; ingen kommentar. Hvis man ikke tør å ettergå disse feilene, hvordan skal man da finne ut hvor man gjorde feil slik at man blir bedre?

Videre skriver hun: «- Som organisasjon, har ikke Helgelandssykehuset fungert optimalt. Vi har ikke fungert i tilstrekkelig grad som ett sykehus ……….» Ikke akkurat en bombe, det har stort sett alle sett, over lang tid. Det kunne vært spennende å høre fra ansatte ved de forskjellige lokasjoner hvordan de tenker om samarbeidet som har vært og sannsynligvis er. Fått tilbakemelding fra gynekologi/ føde i Rana hvordan de har opplevd og opplever seg behandlet både fra avdelingen i Sandnessjøen og fra ledelsen. Hvordan oppleves prehospitale tjenester fra Rana (styrt av Sandnessjøen), fungerer det optimalt slik det skal gjøre? Hvordan er samarbeidsklimaet i forhold til traumebehandling? Hvordan har samarbeidet rundt tarmkreftkirurgien fungert?

For å ta den mest aktuelle saken, tarmkreftkirurgi, så ville det vært et stort og rett skritt på veien dersom avdelingen i Sandnessjøen hadde godtatt at denne funksjonen hadde blitt flyttet til Mo i Rana der resultatene var så gode at ledelse og styret i HSYK valgte å flytte den til Mo i Rana. Men dette ville ikke de ansatte ved HSYK Sandnessjøen være med på. Vil de det nå? Vil de også støtte en gjennomgang av resultatene rundt traume, gynekologi og føde, med et mål for øye; pasientens beste? Det burde ikke vært spørsmål om dette skulle gjøres, gjør det!

Hulda Gunnlaugsdottir sier noe om akkurat det: «- Den interne konkurransen har motvirket faglig utvikling og samspill. Dette har kommet til syne i krevende saker, med faglig uenighet på tvers av enhetene. Noe som også har påvirket arbeidsmiljøet og opplevelsen av å være èn felles arbeidsplass. Organisasjonsstruktur, organisasjonskultur og arbeidsmiljø henger tett sammen.» Kan hun forsikre alle pasientene om at alle disse forholdene er ordnet opp i, og at det vedtaket  fra foretaksmøtet poengterer i pkt. 5 sier gjennomføres?:

«Styret forutsetter at Helgelandssykehuset HF skal drives som ett sykehus på tvers av geografiske lokalisasjoner. Befolkningen skal møte en kunnskapsbasert praksis, og det skal være en lik tilnærming til arbeidet med kvalitet»

Under overskriften, hvorfor gjør vi dette skriver hun:

«- Pasienten: Skal sikres lik behandling av god kvalitet, uansett hvor pasienten blir behandlet. Helhetlig pasientforløp, bedre kvalitet, pasientsikkerhet og redusert ventetid. Det forutsetter også at prosedyrer og rutiner må være felles for samme behandlingstype eller arbeidsoperasjon.» Her har HSYK og Helse Nord en lang vei å gå. Stadig flere opplever alt annet enn helhetlig pasientforløp, bedre kvalitet og redusert ventetid. Spesielt innenfor fagfeltet tarmkreftkirurgi. Skal noe av det som skrives i dette innlegget tas på alvor må funksjonen tarmkreftkirurgi snarest flyttes til HSYK Mo i Rana.

Det hun skriver om andre spørsmål rundt organisering, som for eksempel flytting av folk eller funksjoner, at de ikke er kommet dit per i dag og at oppbyggingen av Nye Helgelandssykehuset gjøres stein for stein tenker jeg er helt greit. Men når hun snakker om siling av tomtealternativer og omtaler den delen av HSYK som skal være i Sandnessjøen og omegn som hovedsykehus mener jeg hun gjør en stor feil. Dette begrepet finnes ikke som et begrep som er førende for å skille faglig innhold mellom sykehus på samme nivå i et helseforetak, i Helse Nord vil det kun være UNN i Tromsø som vil kunne betegnes som hovedsykehus. Fjerning av dette begrepet om HSYK Sandnessjøen vil være en bra måte å unngå konflikter mellom de forskjellige delene av Helgeland. Slik det er nå brukes begrepet aktivt for å skape forskjell og avstand og ikke samhandling og fred

[annonse]
Til slutt gjør Hulda Gunnlaugsdottir det jeg vil kalle for å forsøke å kvele debatten ved å legge skyld over på de som stiller spørsmål, som engasjerer seg i det som skjer, som snakker på vegne av de som ikke kan eller tør å si noe. Nei Hulda, det handler ikke om å bli værende igjen i gammel struktur, det handler heller ikke om å verne om deler av sykehuset ved å så tvil om- og nedsnakke andre deler av sykehuset, og jo vi gjør dere mange tjenester, og vi gjør det kun til det beste for pasientene, for sykehusets ansatte og for innbyggerne på Helgeland. Vi har hele tiden ville vært med dere over i en ny og bedre tid, med fokus på ett sykehus for alle helgelendinger.

Men, det krever også at både ledelsen i HSYK og Helse Nord stiger ned av sin høye hest og viser at det faktisk er for oss dere driver sykehus. Slik dere har styrt hittil har dere ikke fortjent vår tillit, men med litt jobb og ydmykhet blir det i alle fall ikke verre.

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.