Ronni Møller Pettersen, konserndirektør, SpareBank 1 Nord-Norge, deler noen av sine inntrykk etter en digital rundreise i Kina.

"Slik gir digitalisering kineserne mer makt, både overfor sine egne innbyggere – og alle oss andre"

Av Ronni Møller Pettersen, Konserndirektør, SpareBank 1 Nord-Norge
09.10.2018 07:00 - OPPDATERT 08.10.2018 22:20

KRONIKK: Vi har vært på rundreise i det digitale Kina. Dette er det viktigste vi lærte.

La det være sagt først som sist: Kina vokser frem som en supermakt innen teknologi og vitenskap. Inntrykket er direkte overveldende: Moderne, høyteknologisk, enorme globale ambisjoner og et skjellsettende tempo. Alt som kan digitaliseres vil digitaliseres, er det kinesiske omkvedet.

Data=informasjon

Først litt om betydningen av data, som er helt grunnleggende for å forstå utviklingen i Kina. Historisk har vi benyttet informasjon til å tolke det som har skjedd. Med digitaliseringen har datamengden i samfunnet økt med rakettfart. Nesten alt vi gjør resulterer i at vi legger igjen spor om hvem vi er og hva vi liker; handlekvitteringer, flyreiser, søkehistorikk, hvordan vi opererer på sosiale medier, bankkontoen, skatteligningen – you name it.

Alt dette kalles på fint for «Big data». På godt norsk snakker vi om store og varierte mengde data som er i kontinuerlig endring. Internett og stadig kraftigere datamaskiner gjør det mulig å sammenstille informasjon og trekke ut mønstre som gjør at vi ikke bare kan forstå hva og hvorfor noe har skjedd i fortiden, men også hva som skjer akkurat nå og kanskje viktigst - hva som vil skje i fremtiden. Når Google forteller deg hvor lang tid det tar å kjøre til jobben, eller når noen forutser et politiske valg, er  hverdagslige eksempler på anvendelsen av denne informasjonen.

Alt handler om data. I øst. Og i vest.

Kunstig smart

Kunstig intelligens (AI) er dataprogrammer som på grunnlag av studier av menneskelig adferd kan løse problemer, lære av egne erfaringer og trekke konklusjoner. Slutninger trekkes på basis av analyse av store mengder data.

Kunstig intelligens påvirker allerede de fleste samfunnsområder – utviklingen er forventet å skyte fart etter hvert som digitaliseringen, internett og datamaskinene blir kraftigere. Fra arbeidsliv og undervisning, til transport, media, politikk, medisin og offentlige tjenester.

Kort sagt: Kunstig intelligens gjør maskiner i stand til å løse oppgaversom før var forbeholdt mennesker. Maskinene gjør oppgavene billigere. De gjør dem raskere. Ja, og i mange tilfeller også bedre enn mennesker. USA, med sine teknologigiganter, ligger i front – Kinas målsetting er å være verdensledende innen 2030.  Hvilke forutsetninger har Kina for å lykkes?


De tre store kinesiske teknologiselskapene (populært kalt «BAT-selskapene») er: Baidu (Kinas svar på Google), Alibaba (Kinas svar på Amazon) og Tencent (Kinas svar på Facebook). Disse står helt sentralt i den overordnede visjonen. De har ikke de samme personvernbegrensningene som Facebook, Google og Amazon. Strengt tatt har de kinesiske gigantene paradoksalt fått vokse fritt, uten innblanding fra myndighetene - så lenge de samarbeider og deler data. Kraften i kunstig intelligens, kombinert med manglende reguleringer er av flere eksperter ansett å være en trussel for fremtiden.
 
En av de som er bekymret, er den berømte Tesla-gründeren Elon Musk. På en stor teknologikonferanse i Austin tidligere i år, slo han fast: “I’m really quite close to the cutting edge in AI and it scares the hell out of me. It’s capable of vastly more than almost anyone knows. And the rate of improvement is exponential. ... We have to figure out some way to ensure that the advent of digital superintelligence is one which is symbiotic with humanity. I think that’s the single biggest existential crisis that we face, and the most pressing one... Mark my words, AI is far more dangerous than nukes”. Men ikke alle har den samme skepsisen.
 
«BAT-selskapene» er for øvrig gigantiske. Ifølge Statista, en velrenommert kilde for ulik statistikk, er Alibaba verdens sjette mest verdifulle selskap målt i markedsverdi, basert på nær 600 millioner kunder. Tencent følger like bak.
 
Alibaba-økosystemets målsetting er å gjøre det enkelt å handle for folk flest – uansett om det er i Kina, i Sørøst-Asia eller i resten av verden. 90 prosent av handlene gjøres på mobilen, og mobilen betyr strengt tatt det meste for om lag 800 millioner kinesere på internett. Uten den, er det nærmest umulig å betale. Til nå har veksten hovedsakelig skjedd i det kinesiske markedet, men ekspansjonen er i gang. I første omgang til resten av Asia. Deretter til den vestlige verden. Det setter det hele i perspektiv, underforstått at nye bruksområder innen kunstig intelligens krever enorme datamengder. Hva dette kan lede til uten personvernregler er vanskelig å forutsi?  Og det i seg selv er en real tankevekker.
 
Hvordan kommer denne enorme teknologitrenden til uttrykk i det kinesiske samfunn og hva kan vi forvente i Norge? Her er tre korte eksempler:

1.    Mer enn bare en kredittvurdering

I Norge bestemmer kredittvurderingen din om du får lån. På Alibaba sitt hovedkontor i Hangzhou fikk vi presentert Alibabas/Kinas delikate system for «scoring» av befolkningen, og innsikt i datakildene: personlige data, transaksjonsdata, myndighetsdata, sosiale medier, sosialer nettverk, shoppingvaner, personlig økonomi, helse osv. Ferdig modellert bestemmes din individuelle score mellom 500-800. Jo høyere, desto bedre. Mot å dele data får folket tilgang til Ali Pay og handelsplattformen til Alibaba. Strengt tatt er dette noe det er vanskelig å leve uten i Kina. Dårlig score kan hindre deg i å reise utenlands, få en god jobb, bo på hotell eller få kreditt. Befolkningen har derfor sterke incentiver til å omgås venner med høy score, ikke gjøre noe galt, spise sunn og god mat – og handle på Alibaba/bruke Alipay. Riktig oppførsel gir med andre ord verdifulle fordeler.

Kineseren lever strengt tatt i et «spill», hvor de konkurrerer om en bedre score fra dag til dag. Det meste de gjør forbedrer eller forverrer livet.

Den kinesiske modellen er som science fiction å regne for det norske folk, og vil neppe i sin kinesiske form finne sin plass i det norske samfunn.

2.    Storebror ser deg

I romanen «1984» av George Orwell står det å lese: «Den som kontrollerer fortiden kontrollerer fremtiden. Den som kontrollerer nåtiden kontrollerer fortiden». Assosiasjonene til George Orwells dystopiske fortelling er der, uten sammenligning for øvrig. For i Kina blir du sett av «Big Brother». Uoffisielt har landet mellom 20-30 millioner kameraer utrustet med kunstig intelligens (teknologi for å gjenkjenne ansikter). Denne intelligensen identifiserer en persons alder, kjønn og klær. Myndighetenes motiv er blant annet å nedkjempe kriminalitet og korrupsjon. Går du på rødt – får du bot i posten. Hovedstaden Beijing er sagt å ha 100 prosent kameradekning.
 
På Huawei sitt hovedkontor fikk vi blant annet demonstrert hvor enormt effektfulle overvåkningssystemene er når det kommer til å fakke banditter. Det er virkelig ingen steder å gjemme seg. Effektivt, men samtidig skremmende. Og noe vi vanskelig kan se for oss i Norge. Samtidig gleder vi oss over at Google Home snart skal kunne snakke, ha ører og øyne. Det er det verdt å dvele litt ved.


3.    Helsereformer – kunstig intelligens assisterte fjernkonsultasjoner

Kinas største forsikringsselskap, Ping An, lanserte for en tid tilbake sin online helseplattform, Ping An Good Doctor. Plattformene gir brukerne tilgang til konsultasjoner basert på kunstig intelligens, prøvetaking og medisinleveranser. De har allerede mer enn 1000 fast ansatte leger, 200 millioner brukere – og produserer en halv million konsultasjoner hver eneste dag. Folket går online og forteller om sine plager – og får deretter medisinen levert hjem på døren innen en time. Mot at de deler sine data.

Selv med sine svakheter, og mangel på presisjon, er det lett å tro at ny avansert teknologi vil bidra til at denne typen helsetjenester vil få enda større utbredelse i den vestlige verden.

Logisk smart – etisk riktig?

Etter en uke i Kina har vi i praksis sett hvordan kunstig intelligens tas i bruk på stadig flere områder. Og at de store teknologigigantene har stor makt gjennom tilgang til data, kontroll på kunnskap, muligheter og trusler. Det fremstår også tydelig at kunstig intelligens ikke bare må være logisk smart gjennom samfunnsgevinster, men også ta skarpt hensyn til etikk, moral og sikkerhet for å få ut sitt gode potensial.

Personvernsreformene i EU, gjennom det såkalte GDPR-regulativet, er derfor svært viktig - og en god og nødvendig start for å regulere utviklingen i ønsket retning, og sikre individets rettigheter. Det er grunn til å være på vakt.
 
At nærings- og samfunnsliv vil påvirkes kraftig i årene som kommer, er helt sikkert. De som forstår hvordan adferd kan analyseres og ageres på, vil trolig komme ut som vinnere.

-----

Reisen til Kina var organisert av Nordic Finance Innovation. Deltakerne kom fra SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Gruppen, DNB, Nordea, Danske Bank, Aera, VIPPS, SVISJ, Mobile Pay, Islandsbanki, COOP, Norgesgruppen, Reitangruppen.

Følgende bedrifter ble besøkt: Alibaba, Huawei, Sparke Labs (del eiet av Ping An), HEMA supermarked. 

Kildene til dette innlegget er hentet fra besøk hos ovennevnte selskap, fra deltakelse på konferansen SXSW, Wikipedia og Statista.

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.