KRONIKKEN: Kristin Marthinsen skriver om minnene av sommere som var, og forventningene til sommere som kommer.

"Sommer kommer, sommer kommer..."

Skrevet av Kristin Marthinsen
06.07.2019 13:39 - OPPDATERT 07.07.2019 07:00

Eg innrøm det glatt: Vi é elendig på å planlegg sommerferie. Eller: Vi é elendig på å planlegg økonomien sånn at vi deretter kan planlegg sommerferie.

Feriepenga - huhei og hooray, inntil skattekravet kjem seilan i den virtuelle postboksen nån daga etterpå. Hekkans restskatt, hadde glømt den førr et sekund. Rettar sagt: Fortrengt den.
Historia gjentar seg år etter år, med unntak av nån få somre kor vi har pakka og planlagt nøye og booka oss inn og sågar forhåndsbetalt. Hør tell sjeldenheta, men har skjedd.

Likevel har vi ikkje lidd nån stor nød uten skikkelig ferie i det store utland. Ka é skikkelig ferie, forresten? Vi har gutta som har spella og som fortsatt spell fotball, då bi det som oftest en tur over grensa på cup i løpet av sommer’n. Og kombiner du den cup’en med nån ekstra daga i forkant eller etterkant, så har det vørre en heilt ok ferie. Nok ferie, sånn over grensa.

Vi é av de som syns det é heilt ok å feriér heime om sommer’n - om berre vére é bra. Og det trur vi jo kvart år - at sommer’n i ÅR, den bi knall! Så sett vi her mens regnet øs ned og gradstokken vis under tosifra. Kanskje vi berre sku pakk bilen og stekk av? Tja, jo... Men ka om verkelig supersommer’n over alle supersomre sku åpenbar seg her nord, sånn plutselig, og så é vi ikkje heime når det skjer? Nei, best å hold seg i ro, trua ska gjær mannen god, og trua på sommer’n heng ved.

Barndommens sommer huskes kun lys, lun og fin. Ungdommens sommer va variabel. Sola skinte nok, men regntunge sommerdaga erindres minst like godt. Likevel kan eg ikkje husk at eg va vérsjuk. Eg fekk va med ei venninne ut tell Renga, øya der mamma é født og oppvokst. Vi tøffa utover i båt kor faren hennes sto ved roret, mora hennes satt trygt i kahytten mens vi jentan gjekk gjennom bag’an vårres igjen og igjen førr å forsikre oss om at vi hadde nok føde i uka som kom - både «åndelig» og spiselig. Førr det sku regn, heile uka. Det hadde vi ingen problem med, sekken va stappa av Romantikk, Starlet og Smarties.

Vi va nesten fastgrodd i madrassen på loftet då vi vart jaga ut på kommando - vi trengte å luft oss, meinte de voksne. Vi slepte oss ut døra og vassa tell midjen i sommarhøgt, vått gras. Åker’n fekk romvesenavtrykk der vi surra i ring. Så inn igjen, gjønnavåt tell margen. Uteklea tenkte vi ikkje på, det vi hadde på vart hengt tell tørk, og der måtte det heng lenge, fuktig og klamt som det va også innomhus. Det passa oss perfekt, då slapp vi luftegården meir og vi kunne på nytt sleng oss ned på madrassen, stekk nesen ned i et nytt blad mens handa roterte ned i bagen etter meir Smarties. Smarties i tre-pakning. Smarties med bokstava på undersida av troppa som vi samla på. Va vi heldig kunne vi stav et ord av troppan. Den uka i Renga kunne vi nok stav mange ord, så mykje Smarties som vart slukt i takt med Romantikk og Starlet.

– Eg kjed meg.

Minstemann sukk høgt mens han stirr ut vinduet. Eldstemann heng seg på, og eg kjenn den dårlige samvittigheta piple ut av kroppens porer. Gubben går på ferie om ei uke, og allerede har fleire uke av skoleferien passert.

I regn.

Det va enklar før, då guttan va små. Då va det ut uansett vér, alltid nåkka nytt å studer på oppdagelsesferd. Og eg tør nesten påstå at vére også va bedre då de va små. Tar en kikk på bilda opp gjennom tida, små nøttebrune fjes med iskremtrut é gjenganger sommer etter sommer.
Oppdagelsesferd med ein som bi 15 i mårra og ein på snart 18 é ikkje like pop som før. Vi går i reng og laga snart romvesenavtrykk inne på stuegolvet. Underleppen vårres sig i takt med regnet som renn nedover vinduet. Joda, vi ska en tur over grensa - på cup; eldstemann ska luft seg ei helg i bartebyen på konsert, etter cup’en stekk minsten og eg tell Tigerstaden en svipptur. Men den her ventinga... Den trøsteslause ventinga, dag ut og dag inn, med regn...

– Veit dåkk, gutta! Vi berre MÅ gjær nåkka. I helga bi det likar vér, då pakk vi ned teltet og går på Svartvatnet. Jada, jada - huff, det bi slitsomt med masse oppakning og greier, men det her GÅR IKKJE. Vi tar med feskestenger’n, græv makk, gjær oss beinhard og berre fær.

– Altså, i helga trur eg at eg ska bort...

Eldstemann ser ut som han tenk hardt.

– Jo, eg é sekker på at eg bi borte i helga.

– Right, sei minstemann, mens eg ser på kroppsspråket hans at han sannsynligvis letta tenk: Då bi det neppe tur, likevel.

– Men dåkk kjed dåkk jo sånn, og no kom eg med et forslag...

– Neida, mamma - vi kjed oss ikkje, sett jo å spella no, går heilt greit det her.

Så é det vel sånn det é. Spellinga é deres form for Romantikk og Starlet. Eg kik lengselsfullt bort på stabel’n av bøker eg ikkje har rukke å les i løpet av vinter’n. Guttan bi med på butikken, litt godis é heilt okei. Eg rappa med meg tre Smarties i samme slengen.

Dagen é no på hell, det é endelig opplys ute. Minsten har lagt plana førr mårradagen, størst’n é førn ut med båten. Eg kjenn samvittigheta renn av meg og dunsta bort på samme måte som tåka letta utførr vinduet. Bok og Smarties venta.

«Sommer kommer, sommer kommer; sol og regn og latter og sang». Kanskje ikkje så mykje sol, latter og sang tell no, men som den blåøyde, inngrodde og ukuelige nordlendingen eg é, é eg viss på at det bi likar. Gradstokken ska jo såvidt bekk tosifra fra i mårra, det é meldt opphold og bittelitt meir sollys framover. Og sku det no vis seg at YR tar feil (igjen), ja - så har de massevis av Smarties på butikken som match bokstabel’n min. Bring it on!

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.