Foto: Roger Marthinsen

Støtteaksjon til sykehus-ansattes krav om at styremedlemmer må fjernes

Skrevet av Roger Marthinsen
14.05.2020 20:15 - OPPDATERT 25.05.2020 11:59

333 sykehus-ansatte krever at tre styremedlemmer fjernes fra Helgelandssykehusets styre. En underskriftskampanje som støtter kravet har samlet nærmere 1000 underskrifter på noen timer. Her får du vite hva som ligger bak dette kravet.

Les hele brevet fra de 333 ansatte, lenger ned

Det er i et brev til Helse Nord at ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Mo i Rana kreve at tre styremedlemmer i det nye styret i Helgelandssykehuset, blir skiftet ut. De tre man krever fjernet fra styret er Henriette Hanssen, Andrine Solli Oppegård og Hege Harboe Sjåvik.

Brevet – som er på 18 sider før man kommer til signaturene – er signert av 333 ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana.

Bakgrunnen for kravet er at disse tre alle har vært aktive i kampen for ett sykehus på Helgeland og at dette skal plasseres sør for Korgfjellet:

Hanssen var fremtredende medlem av bunadsgeriljaen Sandnessjøen og har vært kritisk til sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottirs forslag til sykehusstruktur på Helgeland, med sykehus både nord og sør for Kortgfjellet.

Oppegård var som ordfører i Sømna i den opprinnelige "12 ordførere"-gruppen som har kjempet for ett sykehus, sør for Korgfjellet. Sjåvik har i en rekke sammenhenger markert og argumentert for ett sykehus på Helgeland, plassert sør for Korgfjellet.

– Utnevningen av Hanssen, Oppegård og Sjåvik som styremedlemmer i styret til Helgelandssykehuset er mer enn uheldig – den er i strid med helseforetaksloven, den er i strid med Helse Nord og Helgelandssykehusets vedtekter og instrukser og den er i strid med praksis knyttet til kontinuitet og fornyelse i styrene til helseforetak. Utnevningen er en katastrofe for vår tillit til Helse Nord, skriver de ansatte, der man avslutningsvis skriver:

– Vi ber dere om å ta tak i situasjonen før det er for sent. Det er umulig for de ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana å ha Hanssen, Oppegård og Sjåvik som styremedlemmer i Helgelandssykehuset i den avgjørende konseptfasen sykehuset nå går inn i. Erstatt disse styremedlemmene med personer som kan bidra med mer enn forutinntatte personlige standpunkt i styret, skriver de ansatte i brevet til Helse Nord.

De sykehusansattes kamp for å få endret styret får nå støtte blant annet i form av en underskriftskampanje, i regi av Helgeland Sykehusaksjon:

[annonse]
Underskriftskampanjen "Folkets støtte til de Mo i Rana-ansatte ved Helgelandssykehuset" ble torsdag ettermiddag opprettet på nettstedet Opprop.net.

Bare noen timer etter underskriftskampanjen var lagt ut, hadde den blitt signert av godt over 500 personer.

– Initiativene haglet i løpet av gårdagen til en slik kampanje. Vi har også sjekket ut med tillitsvalgt på sykehuset for å avklare at det ikke kolliderte med andre initiativ, sier Øystein Bentzen, som har opprettet kampanjen "rent teknisk".

I presentasjonen av underskriftskampanjen skriver Helgeland Sykehusaksjon:

"De ansatte ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana reagerer sterkt på Helse Nords utnevning av styremedlemmene Henriette Hanssen, Andrine Solli Oppegård og Hege Harboe Sjåvik. 

I et brev til ledelsen signert av 333 ansatte, erklærer de at det er umulig å ha Hanssen, Oppegård og Sjåvik som styremedlemmer i Helgelandssykehuset i den avgjørende konseptfasen som sykehuset nå går inn i.

De ansatte ber Helse Nords styre om å ta tak i situasjonen før det er for sent, og krever at de navngitte styremedlemmene erstattes med personer som kan bidra med mer enn forutinntatte personlige standpunkt i styret.

Vi erklærer full støtte til de sykehusansattes krav."

Fredag morgen nærmer aksjonen seg 1000 underskrifter. 

I brevet, som nå altså får massiv oppslutning fra underskiriftsaksjonen, skriver de 333 ansatte at "Vi mener at Hanssen, Oppegård og Sjåvik må fratas sine plasser i styret i Helgelandssykehuset av flere årsaker",. Her vises det til bestemmelser i både forvaltningsloven og Helse Nord og Helgelandssykehusets vedtekter. 

Årsaken er, som nevnt, de roller de tre har spilt i sykehussaken tidligere. De ansatte redegjør for sitt syn ved å vise til en rekke konkrete momenter, deriblant avisintervjuer de tre har gitt, samt deres personlige innlegg på sosiale medier. Dette er illustrert med skjermbilder av en rekke avisoppslag, facebook-oppdateringer og twitter-meldinger, i tillegg til lenker til artikler og intervjuer i en rekke aviser.  

Det er ikke første gang at Helse Nord får formelle henvendelser der det rettes meget krass kritikk mot utnevnelsen av Henriette Hanssen, Andrine Solli Oppegård og Hege Harboe Sjåvik.

Rana kommune sendte i mars en bekymringsmelding til Helse Nord vedrørende det nye styret for Helgelandssykehuset, der man gjør det klart at kommunen anser disse styremedlemmene inhabile i mange saker knyttet til Hsyk 2025. 

I mars sendte syv tillitsvalgte for ansatte ved Helgelandssykehuset Mo i Rana et brev der det ble reagert kraftig på valget av spesielt Henriette Hanssen fra Alstahaug. Bakgrunnen for deres reaksjon er at Henriette Hanssen har vært et profilert og aktivt medlem i «bunadsgeriljaen» som har tatt tydelig parti i HSYK 2025-saken. 

Fra Helse Nord har henvendelsene blitt besvart med at det foreligger helhetsvurderinger bak utnevnelsen av nytt styre og at man forutsetter at styremedlemmer er bevisst sin utøvelse av styrerollen.

Rana No har tidligere stilt spørsmål ved om underutvalget bestående av Helse Nord-styremedlemmene Sissel Alterskjær, Renate Larsen og Inger Lise Strøm var kjent med de omstridte styremedlemmenes standpunkt i sykehussaken, da de foreslo disse som nye styremedlemmer. Dette spørsmålet har ikke blitt besvart.

Rana No har også stilt spørsmål om hvorfor styreleder Dag Hårstad – som var innstilt på å fortsette – ble byttet ut med Arne Benjaminsen. Heller ikke dette spørsmålet har blitt besvart med annet enn at det er "helhetsvurderinger" som ligger bak. Hårstad var den ene av mindretallet i styret i Helgelandssykehuset som støttet sykehusdirektør Hulda Gunnlaugsdottirs innstilling om to sykehus på Helgeland, med hovedsykehus i Mo i Rana. 

Rana No har videre stilt spørsmål ved hvorfor man hentet inn Andrine Solli Oppegaard til ny nestleder, fremfor å spørre noen av de få gjenværende styremedlemmene fra forrige periode om å ta nestledervervet. Dette med tanke på kontinutitet. Også her var svaret "en helhetsvurdering".

Det ene av kun to styremedlemmer som er med videre etter forrige periode, foruten ansatterepresentantene, er Eva Monica Hestvik. Hun var også en del av mindretallet som stemte for en to-sykehusmodell. 

Rana No har også bedt de tre omstridte styremedlemmene kommentere kritikken mot utnevnelsen. Til dags dato er Hege Harboe Sjåvik den eneste av de tre som har besvart henvendelsene. Hun har ikke svart direkte på noen av spørsmålene, men henvist til styreleder Arne Benjaminsen. 

[annonse]
Brevet fra de 333 sykehusansatte er således en fortsettelse av en massiv kritikk av styreutnevnelsen som ble gjort av Helse Nord den 26. februar. 

– I etterkant av styremøtet i Helse Nord den 26. februar 2020 hvor utnevningen av nye styremedlemmene ble kjent har det kommet reaksjoner fra Nord-Helgeland. Folk raser og fortviler og fortviler over utnevningene som er gjort. Ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana sender nå også en klage på utnevning basert på manglende tillit til styremedlemmene, skriver de ansatte i brevet som de 333 ansatte har sendt til Helse Nord.

----------

Her kan brevet leses i helhet:

Klage til styret i Helse Nord

Ved Helgelandssykehuset avdeling Mo i Rana har alle ansatte gjort alt vi kan for at sykehuset skulle være best mulig forberedt på pandemien som har rammet Norge og verden. Alle ikke presserende gjøremål er lagt bort.

Derfor kommer denne henvendelsen fra oss ansatte ved sykehuset først nå. Denne henvendelsen ble forfattet før utbruddet av pandemien, men har av nevnte grunner vært ute av vårt fokus.

Vi ser like fullt at styresammensetningen er blitt tema den senere tid. Vi velger derfor å sende henvendelsen til dere. Vi vil dere skal ta innover dere at vi er svært kritisk til deler av styret dere har oppnevnt ved Helgelandssykehuset. Vi ville trodd dere ønsket et styre som kunne ha tillit i alle leire. Dessverre er det motsatte tilfelle. Vi opplever at flere av styremedlemmene har markert seg på en måte i sykehussaken som gjør det umulig for oss å ha tillit til at dette organet vil opptre som et styre som skal ivareta hele regionens interesser.

Innledning

I foretaksmøtet i Helse Nord RHF 27. januar 2020 vedtok helseministeren at fremtidens Helgelandssykehus skal defineres som ett sykehus basert på to lokasjoner, henholdsvis i Mo i Rana og i Sandnessjøen.

Vi går nå inn i den krevende konseptfasen, der helseministerens vedtak skal omsettes til praksis. Sykehusstrukturen på Helgeland har vært diskutert i flere tiår og frontene har vært sterke. Det er derfor helt avgjørende av konseptfasen gjennomføres på en måte som gir legitimitet og balanserer ulike interesser mellom nord og sør.

Det er helt avgjørende at styret i konseptfasen tar helhetlige og gode vurderinger for et godt gjenestetilbud, ikke geografiske hensyn.

Men vi har kommet helt skjevt ut. Det nye styret som er oppnevnt for Helgelandssykehuset HF har ikke den nødvendige tillit og legitimitet. Dette vil skape utfordringer både for Helgelandssykehuset, Helse Nord og helseministeren.

Vi ber derfor om at Helse Nord oppnevner nye styremedlemmer, etter en grundig bakgrunnssjekk, slik at vi kan få på plass et styre som har nødvendig tillit og legitimitet både nord og sør på Helgeland.

Ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana reagerer sterkt på utnevningen av styremedlemmene Henriette Hanssen, Andrine Solli Oppegård og Hege Harboe Sjåvik. Vi som ansatte fremsetter derfor med dette en klage på utnevningene av disse styremedlemmene til Helse Nord.

Nærmere om de nye styremedlemmene

Henriette Hanssen – medlem i bunadsgeriljaen i Sandnessjøen

Henriette Hanssen er bosatt i Sandnessjøen, og ansatt i LetSea AS. Hun har en master i akvakultur, og har ingen formell kompetanse som er særlig relevant for styret i Helgelandssykehuset.

Det som utpeker seg ved Henriette Hanssen er at hun i lengre tid har vært et profilert medlem av Bunadsgeriljaen i Sandnessjøen, og gjennom denne aktivt jobbet for sykehuset i Sandnessjøen. Hun uttaler selv om sitt medlemskap i Bunadsgeriljaen at «[i] starten var det et ønske om å bidra i prosessen. Da Bunadsgeriljaen ble en mulighet, var det enkelt å delta her.»1 Det er vanskelig å forstå henvisningen til «prosessen» som noe annet enn prosessen rundt HSYK 2025, og at Hanssen har hatt et ønske om å «bidra» i denne.

Bunadsgeriljaen er svært omstridt på Nord-Helgeland. Bunadsgeriljaen på Helgeland har over lengre tid blitt oppfattet som en organisasjon som i hovedsak arbeider for fødetilbudet ved sykehuset i Sandnessjøen. Bunadsgeriljaen på Helgeland uttalte også i enpressemelding at«Bunadsgeriljaen på Helgeland mener at slik som saken står politisk i dag er ett stort akuttsykehus på kysten den løsninga som vil gi et mest mulig likeverdig føde-og akuttilbud for alle innbyggerne på Helgeland». Selv om denne uttalelsen ble modifisert i etterkant har Bunadsgeriljaen klart fremhevet at det viktigste for dem er å beholde et fødetilbud på kysten og at det største sykehuset i foretaket må ligge sør på Helgeland og helst på kysten ved en rekkeanledninger. Bunadsgeriljaen har gang etter gang fremhevet at det særlig er de fødende på kysten som må ivaretas. De har også uttalt at kampen for tilbudet ikke er over med vedtaket fra helseministeren. I et intervju med Helgelands Blad den 29. januar 2020 uttaler Line Føsker følgende etter at helseministerens innstilling ble kjent: «Tross seieren, er hun ikke klar til å henge bunaden i skapet riktig ennå. – Jeg vasket bunadsskjorta i går. Det er mye som skal avklares i konseptfasen vi nå går inn i.»

Det ovennevnte sitatet viser med all tydelighet at Bunadsgeriljaen vil ønske å påvirke utfallene i konseptfasen. Hanssen har vært et profilert medlem av Bunadsgeriljaen, og har figurert på flere bilder av aksjoner som Bunadsgeriljaen har hatt, og har blant annet vært med til Stortinget for å påvirke politikere.

Hanssen har twitter-konto, og har siden kontoen hennes ble registrert i juli 2019 så godt som utelukkende retweetet innlegg knyttet til sykehusdebatten. Innleggene viser at Hanssen er imot foretaksmodellen og ønsker mer politisk styring i helseforetakene, at hun var svært kritisk til administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottirs innstilling i HSYK2025, og at hun klart er opptatt av å arbeide for tilbudet på sykehuset i Sandnessjøen. Hanssen har også på twitter uttrykt glede over støtte fra stortingspolitikere Kjersti Toppe (SP) i sykehussaken. Toppe har ved en rekke anledninger stilt spørsmål i Stortinget knyttet til sykehussaken, og har hatt en profil som tydelig er knyttet til sykehuset i Sandnessjøen. Siste eksempel på dette er at Toppe har engasjert seg i den såkalte varslersaken fra sykehuset i Sandnessjøen.

Hansen har også lagt ut støtteerklæring til varsler Svein Arne Monsen på Facebook. I innlegget tagget hun flere andre sentrale personer fra bunadsgeriljaen og gjorde det klart hvor bunadsgeriljaens sympati ligger.

Andrine Solli Oppegård – ordfører i Sømna kommune fra 2015-2019

Andrine Solli Oppegård var ordfører (Ap) i Sømna kommune fra 2015 til 2019.

Som ordfører i Sømna har Oppegård vært én av «de 12» ordførerne på Sør-Helgeland som har dratt i fellesskap for å få ett stort akuttsykehus plassert i Sandnessjøen eller omegn. Det er ingen tvil om hvilken sykehusstruktur Oppegård har arbeidet for som ordfører i Sømna. Som en av «de 12» har Oppegård stått fast på at ett akuttsykehus er den eneste riktige løsningen på sykehusstrukturen på Helgeland, samtidig som hun har ment at Sandnessjøen eller omegn er den riktige plasseringen av sykehuset.

Oppegård har i lengre tid arbeidet for å påvirke sykehusprosessen, og har åpenbare insentiver og meninger knyttet til konseptfasen som nå skal i gang.

Hege Harboe Sjåvik – kommuneoverlege i Mosjøen

Hege Harboe Sjåvik er kommuneoverlege i Mosjøen.

Sjåvik har i en årrekke uttrykt en tydelig og klar overbevisning om at ett akuttsykehus sør for Korgfjellet er den beste løsningen for Helgeland. Allerede i et intervju med Helgelendingen fra 2014 uttaler Harboe Sjåvik at «da tenker jeg at et større felles helgelandssykehus er løsningen».

Sjåvik har etter dette uttalt seg til fordel for ett akuttsykehus plassert på Sør-Helgeland ved en rekke anledninger. Sjåvik har også uttalt seg sterkt kritisk til administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottirs innstilling til sykehusstruktur, og var med på et brev der følgende ble uttrykt:

«Administrerende direktørs innstilling innebærer altså at Helgelandssykehuset går fra å ha to fullverdige akuttsykehus med fødetilbud og ett lite akuttsykehus med redusert akuttfunksjon, til to fullverdige akuttsykehus med fødetilbud. Etter all vår faglige forståelse vil dette på sikt reduseres til ett hovedsykehus med alle akuttfunksjoner, og ett sykehus uten fullverdig fødetilbud eller gastrokirurgisk tilbud.»

Sjåvik har også vært sentral i organiseringen av flere aksjoner med leger i Vefsn til fordel for ett sykehus sør for Korgfjellet, og har sendt inn flere brev til Helse Nord, Helgelandssykehuset og helseministeren der det argumenteres for ett sykehus plassert på Sør-Helgeland. Sjåvik har også vært kritisk til ledelsen ved sykehuset.

Sjåvik har også skrevet innlegg sammen med Kirsten Toft, kommuneoverlege i Alstahaug som nå skal frikjøpes av "de 12" kommunene på Sør-Helgeland for å påvirke konseptfasen sammen med Espen Isaksen fra Mosjøen og omegn næringsforening. 

Sjåvik har altså ikke bare hatt en klar offentlig mening i sykehussaken, hun har aktivt forsøkt å påvirke prosessen i lengre tid.

Likhetstrekk mellom engasjementet til Hanssen, Oppegård og Sjåvik

Det er påfallende likheter mellom meningene Hanssen, Oppegård og Sjåvik har tilkjennegitt i sykehussaken. Dette gjelder særlig for Oppegård og Sjåvik som begge har arbeidet for:

  • Ett sykehus
  • Plassering av hovedsykehus/eneste sykehus sør for Korgfjellet
Også Hanssen har imidlertid uttrykt klar støtte til Helgelandsykehuset Sandnessjøen og har blant annet uttrykt støtte til varsler Monsen.

Klage på utnevningen av Hanssen, Oppegård og Sjåvik som styremedlemmer i styret til Helgelandssykehuset

3.1 Innledning

Prosessen rundt «HSYK 2025» er den viktigste og største reformen i Helgelandssykehusets historie. Prosessen kommer til å ha avgjørende betydning for spesialisthelsetjenestene på Helgeland i uoverskuelig fremtid. Konseptfasen som foretaket nå går inn i er en helt avgjørende del av denne prosessen, og en fase der svært mange viktige beslutninger for foretaket skal tas.

Styret som utnevnes i Helgelandssykehuset for den kommende perioden er i så måte et av de viktigste og mest innflytelsesrike styrene foretaket har hatt, og kommer til å få, på svært lang tid. Det er derfor helt sentralt at styret i Helgelandssykehuset både er egnet til den jobben de har foran seg og at de har den nødvendige tillit både blant de ansatte i sykehusenhetene og hos pasientene. Vi ser i flere kanaler en reaksjon fra befolkningen på Nord-Helgeland som er lik den vi gir uttrykk for her; de reagerer med sjokk og vantro på styreutnevningen til Helse Nord.

Vi mener at Hanssen, Oppegård og Sjåvik må fratas sine plasser i styret i Helgelandssykehuset av flere årsaker.

3.2 Hanssen, Oppegård og Sjåvik er inhabile etter forvaltningsloven § 6

Forvaltningsloven gjelder for helseforetakenes virksomhet, jf. helseforetaksloven § 5. Vi mener de tre nye styremedlemmene i Helgelandssykehuset må anses som inhabile som styremedlemmer i styret til Helgelandssykehuset i konseptfasen etter forvaltningsloven § 6.

[annonse]
Etter forvaltningsloven § 6 annet ledd skal en person anses som inhabil dersom det foreligger «særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet». Hvorvidt personen det gjelder selv mener at han er habil er ikke relevant. Det er hvordan habiliteten oppfattes utad som er avgjørende. Etter vår oppfatning er Hanssen, Oppegård og Sjåvik inhabile som styremedlemmer i styret til Helgelandssykehuset.

Vi mener det er et særegent forhold at de tre styremedlemmene i en årrekke har vært aktivister i sykehussaken. Særlig Oppegård og Sjåvik har over lengre tid offentlig tilkjennegitt klare overbevisninger knyttet til sykehusstrukturen. De har videre ikke bare uttrykt sine meninger, de har også aktivt arbeidet for å få gjennomslag for disse meningene blant annet ved å arbeide politisk, ved å skrive leserinnlegg i aviser og brev direkte til Helse Nord og helseministeren. Det vil være mer enn naivt å tro at meningene til de ovennevnte styremedlemmene knyttet til sykehusene på Helgeland vil endre seg nå som de sitter i styret til Helgelandssykehuset. Dette gjelder særlig fordi sakene som skal behandles i styret i konseptfasen direkte berører spørsmålene som styremedlemmene har engasjert seg i og uttrykt klare meninger om. Selv om hovedstrukturen er lagt av helseminister Bent Høie vil de valgene som tas i konseptfasen være svært viktige for hvordan Helgelandssykehuset vil se ut om 10 år. Dette må også særlig sees i lys av at flere stemmer i miljøet på Sør-Helgeland har uttrykt at de anser to-sykehusmodellen som et midlertidig stoppested før det blir ett sykehus på sikt og at det derfor nå vil være svært viktig å få så mye som mulig av funksjoner fordelt til sykehuset i Sandnessjøen. 

Styremedlemmenes politiske engasjement og bestemte meninger i sykehussaken er videre et forhold som er «egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet». Vi mener det må legges til grunn at styremedlemmenes personlige overbevisning og ønske om å bygge opp sykehuset i Sandnessjøen vil påvirke deres arbeid i styret i Helgelandssykehuset. Som ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana vil vi ikke føle oss trygge på at disse personene vil fatte vedtak og beslutninger som ikke er basert på deres egen overbevisning. Som ansatte ved sykehuset i Rana har vi tvert imot ingen tillit til at disse styremedlemmene vil opptre upartisk i spørsmål om fordeling mellom de to sykehusene.

I regjeringens veileder om «Habilitet i kommuner og fylkeskommuner» fremgår under punktet om «særegne forhold» at: 

«At noen har et privat engasjement i en sak vil som hovedregel ikke medføre inhabilitet. Folkevalgte har en meget vid anledning til å uttrykke politiske standpunkter, for eksempel i media, uten å bli inhabil til å behandle saker om dette temaet. Men dette kan stille seg annerledes hvis en tjenestemann har gitt uttrykk for bestemte meninger om utfallet av en individuell sak eller har ledet en aksjon i tilknytning til en bestemt sak.»

Det fremgår av dette at selv politikere kan anses som inhabile dersom de har et sterkt personlig engasjement eller sterke meninger knyttet til en sak. Som det fremgår av sitatet har politikere generelt en meget vid anledning til å uttrykke politiske standpunkt, uten at dette gjør dem inhabile. Dette er en naturlig konsekvens av at politikere er valgt for å fronte politiske syn. Styremedlemmene i Helgelandssykehuset er imidlertid ikke folkevalgte, og kan ikke holdes politisk ansvarlige for sitt virke som styremedlemmer. For slike stillinger må kravene til hva som anses som et særegent forhold være mye lavere enn de er for folkevalgte. Når de tre ovennevnte styremedlemmene har uttrykt klare meninger om utfallet av sykehusstrukturen på Helgeland er det klart at dette er et særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til deres virke som styremedlemmer i konseptfasen av «HSYK 2025».

3.3 Utnevningen av Hanssen, Oppegård og Sjåvik er i strid med Helse Nord og Helgelandssykehusets vedtekter om oppnevning av styremedlemmer

3.3.1 Innledning

I Helse Nords egne vedtekter §8a om oppnevning av styremedlemmer i helseforetak fremgår at:

«Det enkelte styremedlem skal som styremedlem ikke representere geografiske områder, politiske organisasjoner eller andre interessegrupper.
Styrene skal samlet sett ha en kompetanse som står i forhold til de oppgavene styret har og de utfordringene helseforetakene står overfor.

Styret skal samlet sett ha en geografisk og aldersmessig bredde, samt ivareta kravet til kjønnsmessig balanse etter reglene i aksjeloven § 20-6, jf. helseforetaksloven § 21 første ledd».

I § 6b om oppnevning av styremedlemmer i helseforetak i vedtektene til Helgelandssykehuset fremgår en sammenfallende tekst som den i § 8a i Helse Nords vedtekter.

3.3.2 Hanssen, Oppegård og Sjåvik representerer geografiske områder og andre interessegrupper

Av Helse Nords vedtekter § 8a fremgår at:

«Det enkelte styremedlem skal som styremedlem ikke representere geografiske områder, politiske organisasjoner eller andre interessegrupper.»

Vår gjennomgang under punkt 2 og punkt 3.2 viser etter vårt syn med all tydelighet at Hanssen, Oppegård og Sjåvik representerer de geografiske områdene de kommer fra i sitt syn i sykehussaken. Dette gjelder i størst grad for Oppegård. Som tidligere ordfører i Sømna og medlem av koalisjonen med 12 ordførere er hun er en klar representant for Sør-Helgeland og sykehuset i Sandnessjøen. Vi mener imidlertid at også Sjåvik må anses som en representant for sitt geografiske område ved at hun over lang tid har arbeidet for ett sykehus sør for Korgfjellet og i Vefsn.

I tillegg er Oppegård og Hanssen klare representanter for interessegrupper. Hanssen er medlem i Bunadsgeriljaen, som klart nok må oppfattes som en interessegruppe i sykehussaken. Koalisjonsgruppen med 12 ordførere må også etter vårt syn anses som en interessegruppe i sykehussaken. Som tidligere ordfører i Sømna har Oppegård vært en del av denne interessegruppen.
Selv om hun ikke er ordfører i dag er det ingen grunn til å tro at hun ikke fremdeles tilhører dette interessefellesskapet.

Hanssen, Oppegård og Sjåvik kan ikke høres med at de ikke vil opptre som representanter for disse geografiske områdene og interessegruppene i sitt virke som styremedlemmer, og at dette er private engasjement. Det er ingen grunn til å tro at Oppegård og Sjåvik vil klare å legge bort mange år med aktivt arbeid for ett sykehus sør for Korgfjellet når de nå skal behandle fordelingen av funksjoner mellom sykehusene i Sandnessjøen og Rana, og at de vil tilnærme seg informasjonen styret gis fra en nøytral posisjon. Det er heller ingen grunn til å tro at Hanssen vil forholde seg nøytral ved fordeling av funksjoner. Også hennes engasjement for Bunadsgeriljaen strammer fra et ønske om å arbeide for sykehuset i Sandnessjøen.

3.3.3 Styret har ikke geografisk bredde

Det følger av Helse Nords egne vedtekter §8a og Helgelandssykehusets vedtekter § 6b om oppnevning av styremedlemmer i helseforetak at:

«Styret skal samlet sett ha en geografisk og aldersmessig bredde, samt ivareta kravet til kjønnsmessig balanse etter reglene i aksjeloven § 20-6, jf. helseforetaksloven § 21 første ledd». 

 Vedtektene må her sees i sammenheng med helseforetaksloven § 21 om styrets sammensetning. Helseforetaksloven gjelder riktignok kun for regionale helseforetak, men vi mener det som fremgår om styrets sammensetning her må gjelde likt for utnevning av styrer i helseforetakene. Av helseforetaksloven § 21 tredje ledd fremgår det at i regionale helseforetak skal «styremedlemmene som velges av foretaksmøtet, ha tilknytning til den regionen som foretaket hører under». Av forarbeidene20 til bestemmelsen fremgår at:

«Bestemmelsens tredje ledd krever ikke at de medlemmene som skal ha tilknytning til regionen, velges gjennom en lokal eller regional prosess. Det kreves ikke at de representerer et politisk flertall i regionen eller velges av organisasjoner som virker i regionen. Lovforslaget overlater til foretaksmøtet å finne frem til personer med slik tilknytning til regionen at styret sikres tillit og legitimitet blant brukerne av det regionale helseforetakets tjenester.» 

Forutsetningen i forarbeidene om at personer med regional tilhørighet i styret skal ha en slik tilknytning til regionen at styret sikres tillit og legitimitet må hensyntas når man ser hen til vedtektenes krav om at styrene skal ha geografisk bredde.

I det nyutnevnte styret til Helgelandssykehuset er det seks eierutnevnte styremedlemmer utenom styreleder. To av de eierutnevnte styremedlemmene, Jonne Kalstad og Roar Olsen, har tilhørighet utenfor Helgeland til henholdsvis Bodø og Trondheim.

De øvrige fire av de eierutnevnte styremedlemmene har regional tilhørighet til Helgeland. Av disse fire er tre tilhørende Sør-Helgeland ved henholdsvis Vefsn, Alstahaug og Sømna. Dette betyr at Sør- Helgeland er geografisk overrepresentert i styret.

Det ene styremedlemmet fra Nord-Helgeland, Eva Monika Hestvik, har som økonom en utdannelse og yrkeserfaring som gir verdifull kompetanse i styret. Hennes rolle i styret er derfor ikke bare av regional art, den hviler også åpenbart på hennes særskilte kompetanse, slik man ser det for de øvrige styremedlemmene uten regional tilhørighet.

Rana kommune har alene tilnærmet 1/3 av alle innbyggere på Helgeland. Nord-Helgeland har tilnærmet halvparten av alle innbyggerne i regionen. Likevel er Nord-Helgeland geografisk underrepresentert i styret i Helgelandssykehuset. For å sikre den geografiske bredden som vedtektene til foretaket sier at styrene «skal» ha, og sikre den tillit til styret som skal være førende for valg av styremedlemmer, må Nord-Helgeland få flere representanter i styret til Helgelandssykehuset.

Med sin utnevning av styremedlemmene Hanssen, Oppegård og Sjåvik har Helse Nord ikke sørget for geografisk bredde blant medlemmene med regional tilhørighet i styret i Helgelandssykehuset. Helse Nord har med dette brutt helseforetakenes ovennevnte vedtekter om oppnevning av styrer.

3.4 Styreutnevningen er i strid med forutsetningene i helseforetaksloven for utnevning av styremedlemmer i helseforetak

Som vist til ovenfor fremgår det av forarbeidene til helseforetaksloven om oppnevning av styremedlemmer at foretaksmøtet skal finne «frem til personer med slik tilknytning til regionen at styret sikres tillit og legitimitet blant brukerne av det regionale helseforetakets tjenester».

Riktignok er dette skrevet for det regionale helseforetaket, men vi antar at Helse Nord ikke vil si seg uenig i at det samme må gjelde også for utnevning av styremedlemmer i de lokale helseforetakene.

Helse Nord har nå foretatt en utnevning av styremedlemmer som ødelegger tilliten og legitimiteten til styret ikke bare blant de ansatte, men også blant brukerne på Nord-Helgeland. I etterkant av styremøtet i Helse Nord den 26. februar 2020 hvor utnevningen av nye styremedlemmene ble kjent har det kommet reaksjoner fra Nord-Helgeland. Folk raser og fortviler og fortviler over utnevningene som er gjort.  Ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana sender nå også en klage på utnevning basert på manglende tillit til styremedlemmene.

Det er åpenbart at Helse Nord ikke har evnet å følge kravene i forarbeidene til helseforetaksloven om å finne et styre som sikrer tillit og legitimitet blant brukerne. Dette bør Helse Nord ta innover seg. Og dette burde strengt tatt også Helse Nord forstått før de nye styremedlemmene ble utnevnt.

3.5 Styresammensetningen er i strid med praksis for å balansere kontinuitet og fornyelse i styrer

I Helse Nords veileder «Styrearbeid i helseforetak» står det i punkt 3.2.1 at det er «praksis for å balansere hensynet til kontinuitet og fornyelse i styret».

Denne praksisen må Helse Nord ha oversett i forbindelse med oppnevning av det nye styret. I det nye styret er det av de eieroppnevnte medlemmene kun Eva Monika Hestvik og Jonne Kalstad som har vært i styret over tid. For øvrig er alle eieroppnevnte styremedlemmer nye. Det er i tillegg til dette ny styreleder og det er ny nestleder. Det vil si at begge lederstillingene i styret er helt ferske. Det er nesten ingen personer igjen i styret som kjenner til historikken i «HSYK 2025». Det er vanskelig å forstå hva som er beveggrunnen til at Helse Nord velger å bytte ut nesten hele mannskapet, inkludert en styreleder som ikke selv ønsket å gå av,
midt i løpet.

Den mangelen på kontinuitet som det nye styret representerer er ikke tillitsvekkende for oss som ansatte i foretaket.

3.6 Samlet: Hanssen, Oppegård og Sjåvik er ikke egnet som styremedlemmer i styret i Helgelandssykehuset i konseptfasen

Etter Høies beslutning om at det skal være to akuttsykehus på Helgeland har det fra flere hold, særlig fra miljøer sør for Korgfjellet, blitt ytret at vedtaket med to sykehus kun er en midlertidig løsning og at valgene som tas i konseptfasen er avgjørende for hvor det i fremtiden vil være sykehus på Helgeland skal ligge. Til Helgelands Blad uttalte eksempelvis Fredrik Sund, styremedlem i Helse Nord, følgende etter vedtaket om HSYK 2025 i Helse Nord:

«Sund er redd for at Helgelandssykehuset kan komme til å gå inn i en periode der de indre rivningene får ekstra næring fra en uferdig modell, og nye utredninger om struktur og funksjonsfordeling som det vil bli nødvending å gjennomføre i den kommende konseptfasen.

Samtidig konstaterer han at vedtaket innebærer at det skal bygges et helt nytt sykehus i Sandnessjøen eller Sandnessjøens omegn, og at investeringer på kanskje to-tre milliarder kroner vil gi føringer for vegen videre.

– Jeg – og flere andre i styret – mente at ett sykehus vil være mest bærekraftig. Så får vi akseptere at dét ikke var mulig å få til nå. I stedet vil vi få noe vi kan se på som en lang interimfase, der Helgelandssykehuset får mer tid på omstilling til de endringene som vil komme, sier han.» 

Det er klart at valgene som tas i konseptfasen vil ha avgjørende betydning for hvordan Helgelandssykehuset vil bli i fremtiden. Det fremstår som like klart at miljøer sør på Helgeland ønsker å bruke konseptfasen som Helgelandssykehuset nå skal inn i til å skyve tyngdepunktet i Helgelandssykehuset så langt mot Sandnessjøen som mulig.

Brevet fra "de 12" ordførerne til Helse Nord om deres involvering i konseptfasen datert 19. februar 2020 viser etter vår mening dette med all tydelighet.

Med dette som faktisk bakgrunn for de valgene som skal gjøres av styret i Helgelandssykehuset i konseptfasen blir de flerfoldige problemene knyttet til utnevningen av Hanssen, Oppegård og Sjåvik som styremedlemmer i styret i Helgelandssykehuset svært tydelige.

Oppegård og Sjåvik har arbeidet for ett sykehus og en plassering av sykehuset sør for Korgfjellet. Det er ingen grunn til å tro at Oppegård og Sjåvik vil klare å legge bort mange år med aktivt arbeid for ett sykehus sør for Korgfjellet når de nå skal behandle fordelingen av funksjoner mellom sykehusene i Sandnessjøen og Rana. Det er heller ingen grunn til å tro at Hanssen vil forholde seg nøytral ved fordeling av funksjoner. Også hennes engasjement for Bunadsgeriljaen stammer fra et ønske om å arbeide for nettopp sykehuset i Sandnessjøen. Styret i Helgelandssykehuset går nå inn i konseptfasen av «HSYK 2025». De mest sentrale oppgavene for styret i den kommende perioden knytter seg direkte til temaet som Hanssen, Oppegård og Sjåvik har engasjert seg i: hvordan Helgelandssykehuset skal fungere i fremtiden. Hanssen, Oppegård og Sjåvik er inhabile til å vurdere spørsmål om fordeling av ressurser mellom sykehusene i Rana og i Sandnessjøen, og må derfor være inhabile til å være styremedlemmer i den kommende perioden. I alle tilfelle må det være klart at Hanssen, Oppegård og Sjåvik representerer en region på en slik måte at det er i strid med Helse Nords vedtekter § 8a.

Oppegård og Hanssen har ingen faglig bakgrunn som tilsier at de er egnet som styremedlemmer i styret til et helseforetak. Styret mangler i tillegg den påkrevde geografiske bredden blant styremedlemmene. Utnevningen er i strid med forutsetningene til helseforetaksloven som slår fast at styrene skal sikre tillit hos brukerne. Og styret er i strid med praksis for å sikre en balanse mellom kontinuitet og fornyelse i styrene i helseforetakene.

Utnevningen av Hanssen, Oppegård og Sjåvik som styremedlemmer i styret til Helgelandssykehuset er mer enn uheldig – den er i strid med helseforetaksloven, den er i strid med Helse Nord og Helgelandssykehusets vedtekter og instrukser og den er i strid med praksis knyttet til kontinuitet og fornyelse i styrene til helseforetak. Utnevningen er en katastrofe for vår tillit til Helse Nord.

Styret i Helse Nord har allerede svært liten tillit blant de ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana

Helse Nords håndtering av flere saker den siste tiden har medført at det er sviktende tillit til styret i Helse Nord blant de ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana.

Fagmiljøet ved Helgelandssykehuset Mo i Rana opplever Helse Nords rolle og fremferd i tarmkreftkirurgisaken som svært kritikkverdig.

Bakgrunnen for saken var at tre kreftpasienter som skulle opereres ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen ble i januar 2019 midlertidig flyttet innad i Helgelandssykehuset, i påvente av en faglig gjennomgang av særdeles dårlige kvalitetsindikatorer i Sandnessjøen. Tiltaket var begrunnet i pasientsikkerhet.

Helse Nord var godt klar over de dårlige kvalitetsindikatorene ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen. De var også klar over at pasientene skulle flyttes som et pasientsikkerhetstiltak. Fagdirektør i Helse Nord Geir Tollåli har bekreftet at han ble informert om den midlertidige flyttingen av pasienter i forkant av at tiltaket ble satt i verk. Likevel agerer Helse Nord i ettertid overfor ledelsen i Helgelandssykehuset som om avgjørelsen om flytting av pasientene kom overraskende på Helse Nord. I stedet for å holde fokuset på pasientsikkerhet har Helse Nord i sin behandling av saken vært mest opptatt av å diskreditere adm.dir. og fagsjef i styret i Helgelandssykehuset for deres håndtering av saken. At styret i Helse Nord er mer opptatt av prosess enn av pasientsikkerhet er forstemmende. Det gjør det ikke bedre at Helse Nords egen prosess er svært kritikkverdig. Styremedlem i Helse Nord, Fredrik Sund, som for øvrig kommer fra Sandnessjøen, la frem et internt brev fra enhetsdirektøren i Sandnessjøen til adm.dir. i Helgelandssykehuset direkte i styremøtet til Helse Nord. Sund hadde fått tilsendt fra en person han ikke ønsker å navngi. Brevet ble lagt frem på styremøtet uten å ha blitt spilt inn til styremøtet via vanlig saksgang og uten at motpartene (adm.dir og fagsjef i HSYK) fikk vurdere brevet og uttale seg. Brevet blir diskutert for åpent kamera og publisert på Helse Nord sine nettsider. Det ble senere fjernet derfra, og Helse Nord har beklaget at dette skjedde, men skaden har allerede skjedd.

Helse Nord sin videre håndtering av saken er å sette ned en faggruppe bestående av 9 personer for å gjøre en vurdering av om man skal gjenoppta den kirurgiske aktiviteten ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Fire av medlemmene var fra det kirurgiske fagmiljøet i Sandnessjøen, og én var en avdelingsoverlege ved UNN som periodevis vikarierte med å utføre tarmkirurgi ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Helgelandssykehuset Sandnessjøen hadde altså flertall i faggruppa til å renvaske seg selv. Gruppen ble satt til å evaluere seg selv og innholdet av evalueringa blir ikke gjort kjent selv om fagsjef i HSYK ønsker det.

Det faktum at at pasientene i Sandnessjøen har dobbelt så høy forekomst av spredning av kreft har også enda ikke kommet frem som et problem i denne saken. Adm.dir. i Helgelandssykehuset har erkjent at den interne kommunikasjonen rundt tarmkreftkirurgisaken kunne vært håndtert bedre, men holder fast ved at tiltaket var nødvendig ut ifra pasientsikkerhetshensyn. Helse Nord har sagt det var selve prosessen som var oppe til behandling, og vil ikke uttale seg om selve avgjørelsen da de mener det er et internt anliggende i Helgelandssykehuset. Vi synes det er rart at Helse Nord går så tungt inn i en avgjørelse tatt av et enstemmig styre i Helgelandssykehuset, uten å ville ta stilling til avgjørelsen.

Fra vårt ståsted opplever vi et Helse Nord-styre med svak ledelse som tillater en saksbehandling langt utenfor styreinstruks, og styremedlemmer som for oss åpenbart har en egen agenda. Vi mener Helse Nord sin behandling av denne saken har svekket autoriteten og handlingsrommet til både tidligere styreleder og adm.dir. i Helgelandssykehuset, og spør oss selv om dette faktisk er et ønske hos Helse Nord.

Det hører til dette at Helse Nord fra før har en vanskelig historie med spørsmål om habilitet. Tidligere styreleder i Helse Nord, Marianne Telle, måtte til slutt trekke seg fra vervet etter å ha mottatt massiv kritikk for sin involvering i ambulansefly-operatøren Babcock. Saken var ikke bare negativ for Telle personlig, den var også negativ for tilliten til styret i Helse Nord. Også i forbindelse med avgangen til tidligere direktør ved UNN, Tor Ingebrigtsen, fikk Helse Nord kritikk for å ha brutt helseforetaksloven Etter at styret i Helgelandssykehuset den 28. november 2019 vedtok en sykehusstruktur med ett stort sykehus i Sandnessjøen og omegn kom det også frem at et styremedlem i Helgelandssykehuset, Anders Ringkjøb, eier to tomter innenfor en av de aktuelle sykehustomtene i Tovåsen. Ringkjøb kjøpte tomtene etter at han som styremedlem i Helgelandssykehuset ble opplyst om at dette var en aktuell plassering for et nytt sykehus. Ringkjøb selv har likevel uttalt til Rana No at tanken på at dette at tanken på at dette kunne være problematisk med tanke på hans habilitet ikke «streifet ham». En jurist i Helse Nord har i etterkant vurdert saken slik at Ringkjøb «kan ha vært inhabil» da han deltok i avstemningen. Ringkjøbs inhabilitet har imidlertid ikke fått konsekvenser verken for vedtaket som ble gjort i styret eller for hans plass i styret. Saken har heller ikke blitt behandlet videre av Helse Nord. Dette er svært lite tillitsvekkende for oss som ansatte ved Helgelandssykehuset Mo i Rana.

5 Vi krever at de nye styremedlemmene fjernes fra styret i Helgelandssykehuset

Prosessen rundt HSYK 2025 har vært ekstremt betent og frontene har tilsynelatende vært uforsonlige mellom den tenkte grensen sør og nord for Korgfjellet. Dette er både Larsen og Daae klar over. Både Larsen og Daae har også uttrykt at Helgelandssykehuset nå må se fremover og samarbeide på tvers av sykehusene i etterkant av helseministerens beslutning om at det skal være to akuttsykehus i regionen. Larsen uttalte blant annet til iSandnessjøen at Helse Nord skulle «bidra til et godt prosjektmandat og sikre tilliten til prosessen». aae og Larsen kan ikke ha en god forståelse for hva

som skaper et godt samarbeidsklima når de i konseptfasen setter inn tre aktivister for ett sykehus sør for Korgfjellet uten særskilt relevant kompetanse i styret til Helgelandssykehuset.

Dersom Helse Nord hadde hatt god forståelse for det samfunnsoppdraget styret er tildelt å forvalte burde de nye styremedlemmene aldri vært utnevnt.

De ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana sin tillit til Helse Nord er i praksis tilnærmet borte. Det eneste Helse Nord kan gjøre for å forsøke å redde det som er igjen av velvilje er å bytte ut Hanssen, Oppegård og Sjåvik fra styret i Helgelandssykehuset. Dette har Helse Nord mulighet til å gjøre, jf. helseforetaksloven § 25. Dersom de nye styremedlemmene ikke byttes ut vil ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana måtte erklære mistillit til styrene både i Helse Nord og Helgelandssykehuset overfor helseministeren.

 Mistilliten mellom ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana og Helse Nord er i seg selv svært alvorlig. Det mest alvorlige med dagens situasjon er likevel at flere av de ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana er så desillusjonerte og oppgitte over fremferden til Helse Nord og prosessen knyttet til HSYK 2025 at de ikke lenger ønsker å arbeide ved Helgelandssykehuset og vurderer å søke seg til andre helseforetak. Fagmiljø som er opparbeidet med årevis av innsats står i fare for å forvitre.

Helgelandssykehuset er ett av få foretak i Helse Nord som driver med overskudd. Helgelandssykehuset avdeling Rana innehar fagmiljøer innenfor blant annet ortopedi som er helt sentrale for helsetilbudet ikke bare på Helgeland, men også i Nord-Norge. Helgelandssykehuset avdeling Rana, og med det hele Helgelandssykehuset, er nå på vei til å bli ødelagt av Helse Nord.

Vi ber dere om å ta tak i situasjonen før det er for sent. Det er umulig for de ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana å ha Hanssen, Oppegård og Sjåvik som styremedlemmer i Helgelandssykehuset i den avgjørende konseptfasen sykehuset nå går inn i. Erstatt disse styremedlemmene med personer som kan bidra med mer enn forutinntatte personlige standpunkt i styret.

Mvh 

Signert 333 personer med navn og stilling/tittel. 

[annonse]

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.