Ina Falkenhaug Dahl og B&Y er sammen med Innstranda bare to nivå under Toppserien. De blir imidlertid ikke behandlet sånn av «fotballmyndighetene», mener Rana Nos redaktør. Foto: Roger Marthinsen

- Ta damefotballen på alvor!

Skrevet av Roger Marthinsen
13.10.2019 19:30 - OPPDATERT 14.10.2019 09:00

KOMMENTAR: Kunne dette skjedd i herrefotballen? Aldri i verden!

På fotballtinget sist vinter ble det vedtatt å legge om seriesystemet for damer. En hovedbegrunnelse var at  landslaget har sakket akterut, og man må spisse nivået innenfor klubbfotballen. Som en del av omleggingen blir 2. divisjon damer fra kommende sesong administrativt lagt under NFF sentralt, og skal ikke lenger administreres av kretsene.

La oss håpe at det blir en endring til det bedre, også her i nord. For er det noe de siste par sesongene har vist, så er det at damefotballen blir tatt langt lettere på, enn herrefotballen. La gå at man tillater klubber å stille to lag i samme divisjon, og at spillerne kan spille for begge lagene. Det kan forsvares med at man må inngå kompromisser for å få nok mange lag.

Mer underlig er det når vi kommer til Håno-serien - der de to beste lagene i Nordland og de to beste i Hålogaland møtes i seriespill. Der får nemlig også andrelagene delta - selv om de ikke kan rykke opp! Slik Medkila 2 gjorde, og slik Grand Bodø 2 bare var en svakere målforskjell enn B&Y unna å klare. 

Og det som skjedde i går i Håno-seriens avslutning er ikke noe man bare bør la gå:

Bossmo & Ytteren og Innstranda møttes i én av to avgjørende kamper, om retten til å få spille i nasjonal kvalik om opprykk til 1. divisjon. I den andre kampen møtes Medkila 2 og Mjølner. Utgangspunktet var enkelt nok; med seier ville Mjølner ville være klare for ny kvalik, uansett resultatet av IIL-B&Y. Slik gikk det også, og alle hadde ventet at det ville bli utfallet. Men når de ansvarlige for kampoppsettet lar den ene kampen starte en halvtime før den andre, i når så mye står på spill for lagene, det er uforståelig. B&Y ILs kamp mot IIL startet 16:00, og i nærmere en halvtime etter at B&Y hadde gått av banen med 5-4-seier, var det de som var vinnere og klare for videre kvalik. I Harstad sto det 1-1 da kampen i Bodø ble blåst av. Men  Mjølner hadde da en hel halvtime på seg mens de kunne kjenne til resultatet i Bodø. De visste med andre ord at de måtte ha en scoring til, i nærmere en hel omgang!

At kampene var satt opp samtidig som Medkilas førstelag spilte 1. divisjonskamp gjorde i tillegg at Medkila 2 ikke hadde mulighet til å styrke troppen med spillere de eventuelt kunne tatt med fra førstelagets tropp. 

I et svakt øyeblikk kunne man trodd det hele ble rigget for å legge til rette for et av lagene. Jeg tror imidlertid heller at det skyldes at noen tenker at dette ikke var så veldig nøye. 

Kunne dette skjedd på et noenlunde seriøst nivå i herrefotballen? Aldri i verden! At 4. divisjonsvinnerne i Nord-Norge må spille kvalifisering om opprykk til 3. divisjon, der én av fire seriemestere som har lagt ned store ressurser på å rykke opp til slutt kommer til å sitte fast i 4. divisjon også neste år, er ille nok. I damefotballen er imidlertid nåløyet for å komme seg opp fra breddefotball-nivå i 2. divisjon til 1. divisjon, nærmest umulig:

Mjølner, som vant 2. divisjon Hålogaland og også vant Håno-serien, må nå gjennom et puljespill mot to andre 2. divisjonsvinnere. Men tro ikke at laget som vinner denne avdelinga er i mål og klar for førstedivisjon. Deretter venter en finale mot enda en puljevinner av nasjonal kvalik for 2. divisjonslag.

Vinneren klar for opprykk? Neida. Nå skal det hele avgjøres med en ren "finale" mot laget som ender på 8. plass i 1. divisjon. 2. divisjonslaget har på veien frem til den finalen da vunnet sin 2. divisjon, vunnet regional kvalik, vunnet nasjonal kvalik og vunnet en finale mot en annen vinner av nasjonal kvalik. Taper man da mot 1. divisjonslaget, så er det "rykk tilbake til start".

Med dette nærmest umulige utgangspunktet for å ta steget fra regional breddefotball til nasjonal toppfotball, blir det useriøst å behandle lag, spillere og trenere som legger ned like mye tid, trening og ressurser som herrelag gjør, slik man gjorde med helgas kampavvikling. På et eller annet tidspunkt har ei lita jente akkurat like lyst til å bli en god fotballspiller og spille på de store stadion og i de store kampene, som en liten gutt.

Vi har tatt noe steg i riktig retning siden jeg for snart 20 år siden kritiserte et uttak til ei inspirasjonssamling med en toppspiller som kom til Mo. Ingen jenter fikk være med - for de var «ikke gode nok». Men den gang for snart 20 år siden, så var det overhodet ikke noe i veien med seriøsiteten til jentene. Det var holdningene til de som adminsitrerer jente- og damefotballen det var noe i veien med. Da, som nå.

Vi har heldigvis beveget oss ut av hulene siden den gang; på klubbnivå jobbes det godt - spesielt nedover i årsklassene. Men da er det skuffende når det svikter på toppen.

 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.