Sigmund Kjelstad synes det er stor stas å stå på vakt under Arctic Race. Han er en av de mange frivillige som stilte opp i Rana. Foto: Gjermund Holtet

"Takk for at dere tråkket til – igjen"

En formidabel prestasjon som vi aldri må ta for gitt

Seks år og en dag etter at Rana sist var vertskap for en etappe i Arctic Race of Norway, gjorde vi det igjen. Som vertskommune for årets åpningsetappe leverte vi prikkfritt, fra start til mål. 

Nok en gang kan Rana og ranværingene være stolte over den prestasjonen vi sammen har stått for, fra planlegging, rydding og rigging av byen via gjennomføring av og deltakelse på de mange arrangementene som gjorde disse dagene til en folkefest, tålmodigheten og forståelsen for stengte veier og parkeringsplasser, til selve gjennomføringen av rittet. 

Det var imidlertid ingen selvfølge at det skulle bli sånn. Å gjennomføre et arrangement av et format som Arctic Race of Norway er krevende. Veien fra ritt til mareritt kan være kort, om ikke brikkene faller på plass. Og noen av de viktigste brikkene i et slik arrangement, det er de frivillige. 

De som stiller opp der betalingen er et smil og et klapp på skulderen. De som stiller opp fordi de vil bidra til at deres lokalsamfunn skal være et godt sted, som får ting til. De som setter fellesskapet og det å høre til og være en del av dette, høyt.  

De representerer mer enn en målbar innsats for samfunnet – og vi klarer oss ikke uten dem.

Et hundretall ranværinger stilte opp også denne gangen, og bidro til å vise fram kommunen som en attraktiv vertskommune. Dugnad og frivillig innsats, det er en egenskap som har gått i arv i generasjoner i Rana-samfunnet. Når det strammer seg til, da stiller ranværingene fortsatt opp. Arctic Race er det siste eksempelet i en årelang rekke av arrangement, på at vi er en arrangørby i toppklasse.

Med den utviklingen som venter oss i Rana med ny flyplass, vil det åpne seg nye muligheter for at flere store arrangement kan legges hit til oss. Da var det betryggende å konstatere at ranværingene, de stilte opp også denne gangen.

Men som nevnt; det er ingen selvfølge. I 2022, som er frivillighetens år, må vi erkjenne at det blir færre og færre av den helt avgjørende medspilleren; den frivillige. Frivilligheten – en del av den norske folkesjela og som en betydelig del av vårt velferdssamfunn er bygget på – er under press i hele Norge.

[annonse]
Frivilligheten har alltid stått sterkt i Rana-samfunnet, og Arctic Race viste oss at den fortsatt står sterkt hos oss. Men skal denne uvurderlige arven videreføres, da må ikke frivilligheten tas for gitt. Den må verdsettes, ikke med kroner, men gjennom et næringsliv som åpner for at ansatte kan bidra og stille opp, gjennom anerkjennelse og synliggjøring av hvor viktig den frivillige og hens innsats er, slik at vi kan inspirere og motivere nye generasjoner til å overta. Det er vi helt avhengige av, skal vi også i framtida skal kunne ta på oss slike løft som Arctic Race of Norway. 

Takk for at dere tråkket til – igjen. 

 

****

 

Les mer om:

arctic race