Skribentene mener Renate Larsen, Cecilie Daae , Inger Lise Strøm og Svenn Are Jenssen bør trekker seg fra styret i Helse Nord.

"Toppledelsen i Helse Nord må trekke seg

--------–

#Debatt      

Dette er et debattinnlegg. Meninger og ytringer i teksten står for skribentens regning. 

----------

Toppledelsen i Helse Nord må trekke seg.

Renate Larsen bør trekke seg som styreleder i Helse Nord. Også Cecilie Daae bør trekke seg fra sin stilling. Det vil være å vise anstendighet etter å ha mislykkes fullstendig i sitt politiske spill. Det samme bør Inger Lise Strøm og herr Jensen fra Bodø gjøre. Dette vil være en nødvendig forutsetning for å gi befolkningen i Helse Nord og ikke minst på Helgeland et best mulig sykehustilbud og helsehjelp. Økonomien i Helse Nord og foretakene er fullstendig ødelagt med enorme budsjettavvik som godt ende opp i nærmere en milliard kroner i løpet av 2022. Kassekredittgjelda er nå på mer enn to milliarder kroner.

Tarmkreftkirurgien på Helgeland var i ferd med å utvikle seg til den største helsepolitiske skandalen i moderne tid. Ser vi denne saken i sammenheng med det økonomiske havariet i Helse Nord og foretakene er den beste løsningen nå er at hovedaktørene bak dette gjøres ansvarlig for sine misgjerninger, tar ansvar og trer til side.

Tarmkreftsaken fanget interessen i media og opinionen da det framkom tall fra Kreftregisteret mot slutten av 2019 om at dødeligheten ved tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen lå 5-6 ganger over det nasjonale gjennomsnitt. Ellers er det små variasjoner mellom de ulike sykehusene når det gjelder dødelighet ved tarmkreftkirurgi. Ser man på det som er skrevet om saken tyder det på at saken har vært diskutert i flere år internt i Helse Nord og Helgelandssykehuset uten at man har kommet lenger enn å konstatere visse utfordringer. Det ser ut til å ha foregått over flere år. Det viser at pasientfokuset ikke har vært til stede.

Det var medisinsk fagsjef Ida Bukholm som grep fatt i dette og fikk stanset disse operasjonene i Sandnessjøen i januar 2020 med sikte på å få saken undersøkt nærmere. Helse Nord grep da umiddelbart inn i saken ved at en komite under ledelse av Helse Nords medisinske toppsjef som i løpet av noen få dager konstaterte at tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen var trygg og god. På det grunnlag ble Helgelandssykehuset tvunget av Helse Nord til å gjenåpne tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen.

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Det er gjennomført en rekke utredninger om saken. Ingen har konkludert med at overdødeligheten ved tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen er feil. Alle utredninger viser at sjefslegen tok alvorlig feil. Ingen utredninger har gitt faglig støtte til Helse Nord sin medisinske toppsjef. At den nevnte komiteen hadde et flertall av leger fra Sandnessjøen er en del av historien. Den medisinske toppsjefen burde for lengst ha utvist en smule anstendighet og trukket seg. I stedet har han vært en aktiv aktør som har påført pasientene stor skade.

Helse Nord utarbeidet etter dette flere saksforelegg til sitt styre med medisinsk toppsjef som en sentral aktør. Ingen av disse saksforeleggene tilfredsstiller den statlige utredningsinstruksen. Den krever at administrative og økonomiske konsekvenser skal klarlegges. Det er ikke gjort i noen av de betenkninger som adm direktør i Helse Nord har lagt fram for sitt styre og fått tilslutning til. Dette er mer enn bemerkelsesverdig fordi det må være en viktig styreoppgave å se til at statlige krav til utredninger er tilfredsstilt.

Da Helgelandssykehusets styre i oktober 2020 enstemmig besluttet å samle all tarmkreftkirurgi på Helgeland til sykehuset i Rana etter flere dødsfall som nå er til behandling hos Statsforvalteren, grep Helse Nords adm direktør resolutt inn og flyttet all tarmkreftkirurgi på Helgeland til Nordlandssykehuset i Bodø. Begrunnelsen for dette var arbeidsmiljøproblemer og problemer med pasientsikkerheten i Helgelandsykehuset. Det finnes ingen dokumentasjon på at dette er et problem ved sykehuset i Rana. Derimot er dokumentasjonen på slike problemer ved sykehuset i Sandnessjøen helt overveldende. Adm direktør i Helse Nord opplyste at Nordlandssykehuset hadde nødvendig og tilstrekkelig kapasitet for å ta disse sakene. Det forelå ingen utredning av de administrative og økonomiske konsekvensene av dette. At det adm direktør i Helse Nord opplyste er feil vises i følgende: Før flyttingen til Bodø var etterlevelsen av kravene i pakkeforløpet god i Helse Nord. Nå etterleves ikke kravene i pakkeforløpet i det hele tatt. Ventetidene på operasjon er strukket maksimalt og det florerer med groteske historier. Pasienter fra Nord Helgeland som kunne vært operert den påfølgende uke settes på venteliste i Bodø. På et orienteringsmøte i Rana kommunestyre opplyste adm direktør for Helse Nord at litt ventetid betød ingen ting. Det er ikke mulig å finne noe faglig belegg for dette noe sted. Et annet tilfelle er en person som ble operert for tarmslyng i Rana. Da oppdaget kirurgen tarmkreft. Helse Nord nektet kirurgen å fjerne kreften, pasienten ble sydd igjen etter at tarmslyngen var ordnet med beskjed om at pasienten måtte ta tog til Bodø når hun fikk time for operasjon. Det er en del av historien at adm direktør i Helse Nord i oktober 2020 hevdet at tarmkreftkirurgi og hovedsykehus var to uavhengige forhold.

Våren 2022 kom saken opp på nytt i Helgelandssykehuset der styret vedtok å samle tarmkreftkirurgien i Rana begrunnet i at det var for lite sykepleiere i Sandnessjøen. Hovedproblemet som er mangel på kirurgisk kompetanse og kapasitet, ble ikke nevnt med et ord. Da saken kom til styret i Helse Nord var man selvfølgelig ikke fornøyd, og krevde ytterligere utredninger uten at det av dokumentene forefinnes noe om hva det er som skal utredes. I mellomtiden innhentet Helse Nord to sakkyndige uttalelser som er befriende klar i sine utsagn. Samlet sett er det klart at kirurgene i Sandnessjøen ikke har hatt de nødvendige ferdigheter. Legene i Rana har bevist at de behersker tykktarmskirurgi. Sandnessjøen kan ikke med noen styrke hevde at de legene som tidligere bedrev kreftkirurgi ved sykehuset i Sandnessjøen fortsatt kan gjøre det. Befriende klar tale fra fagfolk. Det finnes ingen fagfolk som går inn for Sandnessjøen. Det finnes heller ingen dokumentasjon om fagfolk som understøtter de vedtak adm direktør i Helse Nord fikk til i oktober 2020. Det adm direktør i Helse Nord foreslo at tarmkreftkirurgien på Helgeland skal utføres i Rana og deretter flyttes til Sandnessjøen etter et par år. Dette har ingen faglig basis i foreliggende faglige utredninger og er bare en fortsettelse av adm direktørs politiske spill. Det er heller ikke slik man bygger kompetanse, snarere tvert imot. Det er slik man tråkker på egne fagmiljøer. Vi noterte bare ett styremedlem som støttet forslaget fra adm direktør i Helse Nord.

Det er ikke mulig å påvise noen gevinster av alle de øvelsene som adm direktør i Helse Nord har satt i gang, bare utgifter og helt unødvendige kostnader for Helse Nord og helt unødige lidelser for pasientene. I tillegg har atferden til Helse Nords adm direktør svekket omdømmet til Helse Nord. I tillegg til dette kommer en elendig økonomistyring av Helse Nord og i foretakene. Det mest fornuftige nå er at Renate Larsen trekker seg som styreleder og at adm direktør gjør det samme. Måten å gjøre det på er at statsråden

bytter ut styrelederen og finner en ny styreleder som får i oppdrag og ordne opp i Helse Nord. Når det gjelder tarmkreftkirurgien på Helgeland blir denne å baseres på faglighet, der dokumentasjonen til fordel for sykehuset i Rana er overveldende. Alternativet til at de trekker seg er at de får sparken i september i år og når budsjettavviket i Helse Nord har passert 700 mill kroner og all kassekreditt er oppbrukt. Tiden er overmoden for nytt mannskap og ny ledelse der «sørge for- ansvaret» blir ivaretatt og der nødvendig og tilstrekkelig medmenneskelighet blir en del av virkeligheten i Helse Nord og foretakene

Statsråd Høies strukturvedtak for sykehusene på Helgeland innebærer at sykehuset i Mo i Rana skal videreutvikles. Dette er blitt understreket mange ganger. Blant annet har statssekretæren Anne Grethe Erlandsen i et brev av 18 mars 2020 understreket at «sykehuset i Mo i Rana skal opprettholdes og videreutvikles, selv om det er vedtatt at hovedsykehuset skal være i Sandnessjøen og omegn». Heller ikke dette har Helse Nord fulgt opp, snarere tvert imot, så har man prioritert å snakke ned et solid fagmiljø i Rana fordi det ikke passer den politiske agenda til styrelederen i Helse Nord  Renate Larsen og  adm direktør Cecilie Daae, med to øvrige eiervalgte styremedlemmer – Inger Lise Strøm fra Mosjøen og herr Jensen fra Bodø, på slep. 

*****

 ***