"Utviklingen av industri 4.0 er også en utvikling av landbruk 4.0"

– Når norsk landbruk er bekymret for eksport av sine fantastiske jordbruksprodukter, så har vi en stor mulighet i utviklingen av norsk eksport av landbruksteknologi, skriver Margunn Ebbesen.

Høyre satser på økt eksport av norsk landbruksteknologi

Agritech-næringen har stort eksportpotensial. Ny politikk skal bidra til flere jobber og mer eksport av landbruksteknologi. 

Landbruk har alltid vært en viktig næring i Norge. Fra tidlig vikingalder har bonden sørget for mat til befolkningen. Landbruket er en av landets viktigste distriktsnæringer, og sysselsetter personer i alle fylker. Norges jordbruksareal har holdt seg relativt stabilt og ligger på cirka 10 millioner dekar, noe som utgjør om lag 3 prosent av Norges landareal. Statistikken viser også at det hvert år blir færre jordbruksbruksbedrifter, og i løpet av de siste 50 årene har 3 av 4 gardsbruk lagt ned driften. Samtidig er det norske jordbruket blitt mer produktivt. De siste 10 årene har norsk jordbruk hatt en vekst i brutto arbeidsproduktivitet på 1,7 prosent per år. Gjennomsnittlig vekst for Fastlands-Norge var 0,9 prosent per år i samme periode.

Årsaken til utviklingen er sammensatt. Delvis handler dette om en politikk ført av flere regjeringer som har vektlagt økt effektivisering og modernisering. Dersom det skal være lønnsomt å ta investeringsløft for å få til dette fordrer det ofte at gårdsbruket blir litt større. 

Utviklingen av industri 4.0 er også en utvikling av landbruk 4.0. Sensorer, automatisering og autonomisering preger landbruket mer og mer, og presisjonslandbruket overtar og gjør landbruket mer kunnskapsstyrt og mindre arbeidsintensivt. Behovet for arbeidskraft, spesielt sesongarbeidskraft vil på sikt reduseres, spesielt i enkelte driftsformer. 

Forskning og utvikling, samt produksjon av mekaniske og tekniske landsbruksverktøy har gjort at det norske jordbruket er innovativt og i stor skala tar i bruk ny teknologi. Norsk landbruk er sterkt mekanisert i verdensmålestokk. Det er allerede flere norske landbruksbedrifter som har lykkes med å utvikle nye innovative og teknologiske oppfinnelser, og noen av disse står nå på trappene for eksport til utlandet. De senere årene har flere norske bønder sett muligheter i nye innovative og teknologiske løsninger i landbruket. Disse løsningene har gitt grobunn for flere bedrifter innen landbruksteknologi, eller agritech, en næring som er i ferd med å bli et av verdens raskeste voksende markeder. Når norsk landbruk er bekymret for eksport av sine fantastiske jordbruksprodukter, så har vi en stor mulighet i utviklingen av norsk eksport av landbruksteknologi. Dette vil være viktig for arbeidsplasser, velferd og bosetting i distriktene i årene fremover. Høyres ambisjon er at flere av disse bedriftene skal lykkes internasjonalt. Derfor lanserer nå regjeringen en ny politikk som vil legge til rette for at norske landbruksbedrifter skal lykkes internasjonalt og dermed skapes flere jobber i Norge. Ikke minst vil det gi et potensial for nye eksportinntekter til Norge. 

Norge har gode forutsetninger. Vi har et hjemmemarked som kan fungere godt som testarena, en befolkning som raskt tar i bruk ny teknologi, og solide og anerkjente fagmiljø både innen landbruk og teknologi. 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.