Glomdalen med Glomåga. Foto: Kristian Sivertsen

Verner store områder som var aktuelle for kraftutbygging

Skrevet av Roger Marthinsen
16.10.2020 12:49 - OPPDATERT 16.10.2020 17:01

Regjeringen har utvidet nasjonalparken, opprettet et nytt landskapsvernområde og gjort endringer i flere verneområder ved Saltfjellet-Svartisen.

Regjeringen vedtok i dag å utvide Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, opprette Nattmoråga landskapsvernområde og har også vedtatt andre viktige endringer i andre verneområder ved Saltfjellet-Svartisen.  

Dette melder klima- og miljødepartementet.

– Med denne verneplanen tar vi vare på store og viktige naturområder som er uten tyngre tekniske inngrep. Flere av delområdene har lenge vært aktuelle for vannkraftutbygging. Nå blir mye av denne vassdragsnaturen vernet, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

  • Se kart over områdene og de nye grensene, mot slutten av saken
Planen omfattar åtte verneområder, som har ulike verneverdiar, verneformål og vernereglar. Vernet blir avgrenset, slik at det ikke er til hinder for utbygging av fornybar kraft i Ytre og Indre Stelåga. Dette vil i så fall bli avgjort ved konsesjonsbehandling. Verna areal vil med verneplanen samla sett øke med 84,6 kvadratkilometer, til 2.862 kvadratkilometer.

Marmorslottet. Foto: Kristian Sivertsen

– Med disse endringane tar vi vare på mer av sammenhengende, verdifulle økosystem i regionen, og som er viktige for både friluftsliv og samisk bruk, sier Rotevatn.

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark med omkringliggende verneområde er fra før et av Norges største verna områder, og har variert natur fra fjord til fjell og fra kyst til innland. Alle de eksisterende verneområdene får nye verneforskrifter, og fire av disse får nye vernegrenser.

For naturreservatene Dypen, Fisktjønna og Semska-Stødi er bare verneforskriftene nye; her blir vernegrensene som før.

I alle verneområdene kan man fortsatt fiske, jakte, gå på tur og plukke bær. Samisk bruk av områdene kan også fortsette. 

[annonse]
– Bevaring av det samiske naturgrunnlaget blir en viktig del av verneformålet i alle områdene. De to største områdene skal også sikre betre ivaretakelse av fjellrevens leveområde, sier Rotevatn.

Noen av dei viktigste endringene:

Nattmoråga landskapsvernområde

Nattmoråga landskapsvernområde. Foto: Kristian SivertsenVern av nye Nattmoråga landskapsvernområde vil sammen med utviding av nasjonalparken i sør sikre bevaring av unikt landskap fra fjord og lavland til fjell og helt opp til isbreen. Elva Nattmoråga renner fra nasjonalparken i nord og avslutter med sitt imponerande fossefall i ned Melfjorden. Området har stor opplevelsesverdi, store topografiske endringer over korte avstander, og rik vegetasjon.

Glomdalen og heile Austerdalsisen blir en del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

Glomdalen med Glomåga. Foto: Kristian Sivertsen

Vern av områdene i Glomdalen og ved nedre del av Austerdalsisen sikrer et særegent og vakkert landskap og et viktig bremiljø i utkanten av Svartisen. Her er spesielle biotoper der Austerdalsisen har trukket seg tilbake. Sandpyramider og pågående erosjonsprosesser gir et unikt innblikk i hvordan landskap oppstår. Området har viktige verneverdier som naturhistorisk dokument, og som referanseområde for å følge utviklingen i naturen over tid. Glomdalen er svært viktig for friluftslivet. Dette er den delen av Nord-Europa der det er flest grotter og karstforekomstar, som det kjente Marmorslottet.

 

Storlia naturreservat og elvene Tespa og Bjøllåga blir del av nasjonalparken

Bjøllådalen med elva Bjøllåga i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark. Foto: Kristian Sivertsen

Storlia naturreservat blir innlemmet i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Dette vil forenkle forvaltningen av verneområdet. Ved Storlia naturreservat ligg elvene Tespa og Bjøllåga, som i mange år var aktuelle for vannkraftutbygging. De to dalene elvene ligger i, er større intakte økosystem med stor økologisk verdi og urørt preg. Områdene har trange gjel og flere store fosser, som blant annet Tespfossen. I nedre del av Tespa er en bekkekløft vurdert som "svært viktig". Det å sikre vannføringa her er avgjørende for å ivareta naturtypen, og for arter som har denne som sitt eneste eller viktigaste leveområde

Blakkådalen naturreservat blir utvida

Blakkådalen naturreservat dekker fra før om lag 3,2 km2 og aukar no til hele 22,3 km2. Vernet sikrer bevaring av skog med sjeldne vegetasjonstypar og sårbare arter. Arealet dekker noe av vernebehovet for kalkrike nordboreale bjørkeskoger. Blakkådalen vil være et viktig referanseområde for å følge klimaendringenes påvirkning på utviklingen i naturen, særlig endringer i sammensetningen av treslag og endret skoggrense.

Endringer i Saltfjellet landskapsvernområde

I Saltfjellet landskapsvernområde blir vern av 12,6 km2 opphevet, slik at jernbane, E6, hytter, hus, massetak, polarsirkelsenteret og andre inngrep vil bli liggende utenfor verneområdet. Dette vil forenkle drift, vedlikehold og utbedring av bygg og viktig infrastruktur. Endringaen bidrar også til et klarere skille mellom det som er vernet som landskapsvernområde og annet areal. Både kommunene og mange miljø- og friluftsorganisasjoner støtter forslaget til grenseendring her.

Bedre ivaretakelse av fjellrev

Fjellrev ved Saltfjellet. Foto: Vegar Pedersen

Den norske fjellreven er kritisk truet. Fjellreven har fra før av status som prioritert art, men dette sikrer ikke bevaring av områder som har viktige økologiske funksjoner for fjellreven. Saltfjellet er et av dei viktigaste økologiske funksjonsområdene for fjellrev i Skandinavia, og henger sammen med et viktig område for bestanden i Vindelfällen på svensk side. For å bedre tilstanden til arten blir bevaring av fjellrevens økologiske funksjonsområde en del av verneformålet i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Videre får Saltfjellet landskapsvernområde biotopvern for fjellrev. Begge endringer betyr at forvaltningsmyndigheten må legge mer vekt på ivaretakelse av fjellrevens økologiske funksjonsområde i forvaltningen av områdene, og at det er mulig å regulere ferdselen av hensyn til fjellrev. I landskapsvernområdet blir det nå også krav om løyve til organisert ferdsel og ferdsel som ikke skjer til fots, dersom dette kan forstyrre fjellreven.

----------

Vern bidrar til å nå nasjonale og internasjonale mål

[annonse]
Vernevedtaket vil bidra til å nå to nasjonale mål for naturmangfold:

  • Et representativt utvalg av norsk natur skal ivaretas for kommende generasjoner
  • Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklinga til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. Vernevedtaket vil også bidra til å nå internasjonale mål, blant annet FNs bærekraftsmål og mål under FN-konvensjonen om vern og bevaring av områder som er viktige for biologisk mangfold.
----------

LES OGSÅ:

Les også: