Christian Torset, leder i Nordland SV, mener Norge må si nei til Jernbanepakke IV.

– Vi gikk ikke nesten til krig mot svenskene i 1905, bare for å kaste bort vår bestemmelsesrett

Av Roger Marthinsen
10.10.2018 20:13 - OPPDATERT 10.10.2018 20:23

Fylkestinget vedtok motstand mot Jernbanepakke IV.

Stortingets flertall har vedtatt å konkurranseutsette jernbanen i Norge.
Det vedtaket har gjort at Norge nå er pålagt gjennom EØS-avtalen å implementere EUs jernbanepakker, med mindre Stortinget reserverer seg mot Jernbanepakke IV. Nordland Fylkesting vedtok i dag en uttalelse der man markerer motstand mot denne pakken. 

Uttalelsen var lagt fram av SV og Rødt, og ber Stortinget reservere Norge mot EØS-pakken, som inneholder en rekke bestemmelser om hvordan jernbane skal driftes.

Christian Torset, leder i Nordland SV, uttrykker sterk skepsis til pakken.

– For det første vil Jernbanepakke IV, hvis vi signerer den, låse fast for all fremtid at jernbanen skal driftes av private. Ingen fremtidig regjering vil ha lov til å endre på dette. Det bør være åpenbart for alle at å binde alle fremtidige regjeringer til denne regjeringens meninger, er så langt fra demokrati som man kan komme, sier Torset.
 

– Også sikkerhet blir berørt av jernbanepakken. Ja, hvis Norge tilslutter seg ERA, European Railway Agency, vil alle sikkerhetsbestemmelser utformes på et kontor i Belgia. Norges topografi og klima er ulikt resten av Europa, og i tillegg har vi svært høyt utdannet personell. Vi kan dette bedre enn EU, og bør derfor bestemme over egen sikkerhet, sier SV-lederen i en pressemelding.

Hvis Norge reserverer seg mot jernbanepakken, vil det bli første gang dette skjer. Torset mener det er på høy tid.

– Norge kjempet ikke for egen Grunnlov, vi gikk ikke nesten til krig mot svenskene i 1905, bare for å kaste bort vår bestemmelsesrett på å låse landet fast i høyreliberalistisk ideologi. Jeg mener det må være Stortinget som bestemmer. Det er langt viktigere enn at jeg skal være enig i det som bestemmes. Regjeringen er uenig i dette, og det er i seg selv et demokratisk problem, mener han.

Den største endringen i Jernbanepakk IV går ut på å innføre et felles europeisk sikkerhetssertifikat for jernbaneforetak. Det skal utstedes av Det europeiske jernbanebyrå (ERA), og vil være gyldig i hele EU. I dag må et jernbaneforetak ha lisens og sikkerhetssertifikat del A, som utstedes av de nasjonale sikkerhetsmyndighetene i hjemlandet, og et sikkerhetssertifikat del B for hvert land man kjører i, som også blir utstedt av de nasjonale sikkerhetsmyndighetene. Jernbaneforetakene vil etter dette direktivet kun behøve ett sikkerhetssertifikat for å kjøre i hele Europa.

I tilfelle foretakene kun ønsker å kjøre nasjonalt, vil det fortsatt være de nasjonale sikkerhetsmyndighetene som utsteder sertifikater.

Her er hele uttalelsen som ble lagt frem for fylkestinget i dag, og som fikk tilslutning fra Rødt, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønn, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Si nei til EUs fjerde jernbanepakke

Stortingets flertall har vedtatt å konkurranseutsette jernbanen i Norge.
Det vedtaket har gjort at Norge nå er pålagt gjennom EØS-avtalen å implementere EUs jernbanepakker, med mindre Stortinget reserverer seg mot Jernbanepakke IV.
 
EUs jernbanepakke IV inneholder krav om liberalisering av persontrafikk. Det betyr blant annet mer omfattende bruk av anbud, med en tilhørende oppstykking av ansvaret for persontrafikken, infrastruktur, anskaffelse av materiell, billettsystemer og liknende.
Formålet med jernbanepakken er å skape mer konkurranse i persontrafikken på skinnene, og ikke minst åpne opp denne konkurransen for europeiske selskaper. I realiteten vil konkurransen dreie seg om konkurranse på lønn, arbeidsvilkår og pensjonsordninger for de ansatte.
 
Det er to selskaper som har lagt inn anbud, bortsett fra NSB. Dette er Sveriges Järnvägar og britiske Go-Ahead. SJ skårer dårligst av alle selskaper i Sverige og Go-Ahead er suverent dårligst i England. Det rimer dårlig med pressemeldingen fra tidligere samferdselsminister Solvik-Olsen der det blir sagt at «drivkraften bak reformen er å gi brukerne av jernbanen et bedre togtilbud.»
 
Fylkestinget i Nordland mener norske myndigheter må ha mulighet til selv å avgjøre om jernbanestrekninger skal legges ut på anbud eller ikke. Å låse fast en bestemt jernbanepolitikk for all fremtid er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper. Nordlandsbanen mangler ikke konkurranse, men flere krysningsspor, moderne trasé og erstatning for forurensende dieseldrift. Ressursene i jernbanepolitikken bør først og fremst prioriteres til formål som sikrer økt kapasitet og bedre infrastruktur.
 
Persontrafikken på Nordlandsbanen har aldri gått med overskudd.  Det er godstrafikken som opprettholder lønnsomheten.  Dette i tillegg til at gods fra bil til skinner er et miljøtiltak som det er politisk flertall for.
 
Fylkestinget mener det fortsatt må være mulig å stille nasjonale krav til sikkerhet på jernbanen. Med Norges spesielle topografi og høye utdanningsnivå på vårt personell frykter vi at overføring av myndighet til EUs jernbanebyrå, ERA, svekker sikkerheten.
Fylkestinget i Nordland vil derfor be Stortinget om reservere Norge fra Jernbanepakke 4, slik EØS-avtalen gir anledning til.
 
 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.