"Vi grep den som en mulighet, som en siste livline"

Skrevet av Allan Berg
05.04.2021 07:00

– At klimakrisen viste seg å være en gave, betydde ikke at vi tok lett på den, skriver Allan Berg, som i denne kronikken kikker i bakspeilet, i 2050.

Bakspeilet

Sett i bakspeilet i 2050, var klimakrisen en forkledd gave. Klimakrisen tillot oss å skape et mer rettferdig verdenssamfunn, der livskvalitet fikk størst betydning og flyene flyr med fornybar energi.  Klimakrisen, som virket uoverstigelig, spesielt på 2010- og begynnelsen av 2020-tallet, viste seg å være en mulighet til å tenke nytt og skape bedre samfunn - en mulighet som ikke var helt klar for de fleste til å begynne med.

Omstillingen

Allerede på midten av 2030-tallet var største parten av samfunnet vårt omstilt på 100 fornybar energi. Vi visste at vi måtte løfte vårt ansvar som en del av den vestlige verden, og vi ønsket å inspirere resten av verden som et foregangsland innen det grønne skifte.  

I 2050 bor vi i hus som er bygd av tre. Kombinasjoner av flere fornybare energikilder, har blitt en del av alle nybygg. Energilagring (batterier), i større og mindre skala, sikrer at vi har en stabil energisyning. Batteriene har blitt et viktig grunnlag for å drive industri, næring og landbruk. Den store omstillingen og grunnlaget for batteriindustrien, ble grunnlagt gjennom nasjonal og internasjonal politikk og investeringer i 2020-erne. 

I 2050 er all offentlig transport gratis, og tognettet er utvidet og modernisert. I 2050 er flyene lagret med batterier og flyr på fornybare energikilder,  uten store negative klimafotavtrykk.

Spesielt å tenke på at de fleste fremdeles eide sin egen bil på 2020-tallet, som man til og med måtte kjøre selv. Mange av oss eldre har fremdeles det såkalte førerkortet som ligger i en skuff. 

Bruk-og-kast-samfunnet hører fortiden til, og alt avfallet vårt blir resirkulert. Lovverket sørger for at alt vi kjøper er bærekraftig produsert og etterlater et minimum av negative økologiske avtrykk.

Det er bare ti år siden at luften i byene var så forurenset at tusenvis hvert år døde for tidlig. Man glemmer at det flere steder i de større byene var store veier der det nå er parker. Årsaken var att bilene kom til å fylle mindre i bybildet, mens sykler og offentlig transport fikk mer plass.

Sosial kontrakt

[annonse]
I 2020-erne måtte vi vurdere den demokratiske dialogen på nytt. Innbyggerne ble i mye større grad involvert og en mer integrert del av det politiske systemet. Både på lokalt nivå, og på nasjonalt nivå, og i de politiske partiene. Dette var avgjørende for å skape forståelse, og lykkes med de beste løsninger på den globale klimautfordring. 

Vi fikk etablert den sosiale kontrakt på tvers av land, som gjorde at alle var med og ingen land fikk stå alene med de globale utfordringer. Globaliseringens sosiale dimensjon ble styrket og livskvaliteten for den enkelte ble løftet, spesielt i sør. Vi unngikk den store katastrofen med krig om vannressurser og dyrkbar jord, millioner av klimaflyktninge og avfolkning av de mest utsatte områder. 

At klimakrisen viste seg å være en gave, betydde ikke at vi tok lett på den. Vi grep den som en mulighet, som en siste livline. Vi unngikk i felleskap, de verste scenariene som FNs klimapanel hadde presentert med økende bekymring i flere tiår.  De bærekraftige samfunn i 2050, er resultat av den menneskelige innsatsen og valgene som ble tatt i 2020-erne. 

Vi lyktes – sett i bakspeilet.  

 

 

 

Debatt
Rana No oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.