Leste med undring Sjøtveit redegjørelse for hvorfor det er viktig å bygge vindkraftverk på Sjonfjellet. Og hans konklusjon var at ja vi har et overskudd av kraft i distriktet, men vi må ha et enda større overskudd for å holde prisene nede. 

Nå er ikke jeg økonom, men jeg kan tenke, og litt vet jeg om hvordan markeder fungerer. Hadde dette vært USA, så ville han ha rett. Der fungerer markedet etter prinsippet om fri flyt. Men slik er det ikke i Skandinavia. Og takk for det.

Et lite bilde. Hvis jeg produserer poteter, så velger jeg jo selv hvem jeg vil selge til. Og la oss si at en slik sekk koster 200 kroner hvis jeg selger den til en nabo. Men så skjer det noe. Det blir hungersnød i Russland, og potetprisene øker enormt. Så der kan jeg selge den samme sekken for 1000 kroner. Og er jeg en smart forretningsmann, så er det nettopp det jeg gjør. Men dette har også en innvirkning på det norske potetmarkedet. Prisene går opp her også, fordi så mye eksporteres. Det er da forskjellen på USA og Skandinavia synes. Da kan politikerne si «Nå går prisen så mye opp her hjemme, at du får ikke lov til å selge hele potethøsten til Russland. For da begynner mennesker å sulte også her»  

Den samme styringen kan vi utmerket godt ha på kraftmarkedet. Ja vi skal selge overskuddsenergi til Europa. Og da til en markedspris. Men det betyr ikke at energiprisen her hjemme underlegges den samme markedsprisen. Fordi denne kan styres politisk. Det har vi lang tradisjon for å gjøre, selv om det har blitt lite brukt de senere årene.

Vi trenger ikke å øke energiproduksjonen ved hjelp av vindkraft. Vi trenger bare å eksportere mindre. Det vil bedriftene tjene på. Det vil forbrukeren tjene på. Men dessverre ikke Sjøtveit. 

------