Dette innlegget er basert på en artikkel i Rana No, publisert 17. desember 2018, som omhandlet frykten for nedleggelse av Øresvik skole i forbindelse med en eventuell grensejustering mot Lurøy kommune.
Denne frykten er reell, og er ikke vanskelig for noen politiker i Lurøy å forstå. Vi har nettopp gått igjennom en skolesak i vår egen kommune der også våre lokalsamfunn hadde en reell frykt for en nedleggelse av skolene sine. Vi vil synes det er svært beklagelig om en eventuell grensejustering der kretser som naturlig hører sammen på fastlandet eller øyene, ikke blir grensejustert på bakgrunn av en slik frykt. Vi kan ikke gi noen lovnader i form av hva som vil skje i framtiden, men det vi kan gjøre er å fortelle litt mer om hvordan Lurøy kommune har fungert så lenge vi har vært med – fra et politisk ståsted. Politikerne i Lurøy kommune bør kunne oppfattes som levende opptatt av å utvikle samtlige kretser. Det er ikke slik at noen kretser blir for-fordelt og får noe noen andre ikke får, med mindre det foreligger gode begrunnelser for det. Politikerne har vært bevisst at vi skal ivareta alle kretser gjennom den siste 4-årsperioden som nå snart er over. Vi har jobbet med mange ulike saker, men å ta utgangspunkt i alle sakene blir for vanskelig, så vi velger i dette innlegget å fokusere nettopp på skole og i tillegg: Eldreomsorg.
Skolesaken
Skolesaken i Lurøy kommune var godt planlagt og gjennomført av administrasjonen. Den ble gjennomført av en prosjektgruppe bestående av administrasjon, en opposisjonspolitiker (AP) og en posisjonspolitiker (Mats Mathisen, SP) som deltok i kursvirksomhet under prosjektperioden. Kommunestyret ble orientert og måtte ta ulike valg underveis i prosessen. La det ikke være noen tvil: Det kunne endt med en skolenedleggelse eller flere, dersom det ikke hadde blitt kjørt en så bred prosess, der man fikk innblikk i flere moment rundt skoledrift enn det som kun går på lokalisering og kostnader. Men, utfallet ble at alle skolene besto og det ble etablert flere oppvekstsenter. En viktig detalj i at skolene skulle bestå er at elevene på enkelte skoler må reise inn til andre skoler en dag i uka for å ha fellesundervisning. På innlandet reiser elevene i 5. - 7. trinn fra Aldersund til Konsvik skole. Elevene fra 1.- 4. reiser ikke fra sin skole med mindre de deltar på øvrige fellesarrangement eller for å få svømmeundervisning.
Eldresenter
I den siste perioden er det – enstemmig – vedtatt å bygge ut samtlige eldresentre i kommunen til en kostnad estimert til 50 millioner kroner. Vi kunne sentralisert, og valgt å bygge ut kun ett av dem, men det er en genuin oppfatning at når vi kan få til desentraliserte tjenester i denne kommunen gir det mest vekst, mest bolyst og gode tjenester nær folk. På denne måten klarer vi å bygge opp tjenester så nært opp mot de som har behov for tjenesten som mulig. – Det kan imidlertid fortsatt være slik at pleietrengende må bo i en annen krets i påvente av plass på «sitt» senter, men det vil fortsatt være likt for alle avdelinger.Desentralisert kommune, også med nye kretser
På bakgrunn av dette vil vi presisere: Det vil ikke bli noen store omveltninger i hvordan vi utvikler kommunen videre. Med eller uten flere nye kretser. Det er viktig at folk ikke «lager seg forestillinger» om hva som kommer til å skje basert på tidligere erfaringer. Og vi tror faktisk at en grensejustering vil være til fordel både for eventuelle nye innbyggerne, så vel som for Lurøy kommune som helhet. Det er ikke selvsagt at Øresvik skole, eller andre tjenester i de berørte kretsene, skal legges ned dersom det blir grensejustering. Det er etter vårt skjønn en selvfølgelighet at de kretsene som kommer innunder Lurøy kommune får sine folkemøter der de selv får uttrykke hva de har behov for og ønsker videre i utviklingen. Samt at nye engasjerte folk og folkevalgte blir med i de ulike politiske prosessene videre. Alt blir sjelden akkurat slik man har sett for seg, men alle kan jobbe med sin sak for å nå sine mål. Vi vil tro at politikerne i Lurøy (også de nye folkevalgte som evt. kommer fra Rødøy) i fortsettelsen også vil jobbe for å utvikle sine egne kretser, og kommunen som helhet, selv ved en grensejustering. For Øresvik ville det være viktig å få til et kommunalt tilbud som underbygger innbyggernes behov – som også hele innlandet kan benytte seg av. Det kan være kommunale boliger, helsestasjon eller andre ting som kommer opp med tiden. Vi mener også det er vesentlig å ivareta det gode tilbudet som finnes ved Rødøy musikkskole, og at alle elvene fra innlandet kan benytte denne tjenesten for opplæring og felles konserter. Vi er oppriktig mer bekymret for musikkskolen i Rødøy ved en eventuell grensejustering enn vi er for noe annet, og vil derfor oppfordre kommunene til å inngå et tettere samarbeid for å sikre at barna, vår felles framtid, har et like godt tilbud for Rødøy-øyene og fastlandet slik som det var fram til i 2017 ved Rødøy musikkskole. Vi oppfordrer derfor alle til å se nærmere på Lurøy kommunes utvikling i forhold til ulike tjenester i hver enkelt krets. Det er ikke slik at en grensejustering er synonymt med nedleggelse av en skole. Grensejustering er bare begynnelsen på en ny utvikling, som samlet sett blant annet vil kunne gi kretsen store muligheter for vekst og positivitet. Nina Bentzen, ordførerkandidat Lurøy Senterparti
Iren Beathe Teigen, 2. kandidat Lurøy Senterparti
Mats Mathisen, 3. kandidat Lurøy Senterparti
