– Dette er virkelig et kinderegg, sier MIP-direktør Arve Ulriksen om planene for metanolproduksjon i Rana. Foto: Ole Martin Krokstrand

Vil produsere grønn metanol i Rana – kan føre til investeringer på over 3 mrd. kroner

Skrevet av Roger Marthinsen
01.07.2020 15:11 - OPPDATERT 01.07.2020 19:31

En storskala pilot for grønn metanolproduksjon er under planlegging i Mo Industripark. Investeringene vil være i millard-klassen, og kan skape flere hundre nye arbeidsplasser.

Planene for produksjon av grønn metanol involverer både lokale og internasjonale aktører. Det som er under planlegging er et storskala pilotanlegg for karbonfangst og etablering av elektrolysebasert hydrogenproduksjon i en av de største industriparkene i Norge. Investeringen i Mo i Rana vil være på 300–350 millioner euro – 3,2-3,8 milliarder norske kroner, med dagens krone-kurs – for den første produksjonslinjen for grønn metanol.

Stor investering

Ny innovativ teknologi utviklet av Swiss Liquid Future muliggjør metanolproduksjon direkte fra fanget CO­­­­­­2 og elektrolysebasert hydrogen (H2). Med utslippsfri hydrogen fra elektrolyse av vann og fanget CO2 med opphav fra biokarbon, vil man kunne produsere helt grønn metanol.

– Metanol produseres i dag som regel fra fossile kilder. Grønn metanol kan bli produsert uten volumbegrensninger, på alle steder CO2 og hydrogen fra fornybare kilder er tilgjengelig. Grønn metanol vil være et viktig og godt tilskudd innenfor en rekke transportsegmenter, gitt at kostnadene er konkurransedyktige og at betydelige utslippskutt kan dokumenteres, sier administrerende direktør i Mo Industripark as, Arve Ulriksen, i en pressemelding. 

Investeringen i Mo i Rana vil være på 300–350 millioner euro for den første produksjonslinjen for grønn metanol. Videre oppskalering vil være mulig både i Nordland og Norge der det finnes overskuddsproduksjon av fornybar kraft. Etablering av et hydrogenproduksjonsanlegg som også kan forsyne markeder som transport, industrielle prosesser og nye produkter i tillegg til metanolproduksjonen, er også en del av planen.

Karbonfangstanlegg

Hydrogenet som trengs for å produsere metanol, vil bli produsert ved hjelp av vannkraft fra overskuddsregionen Nord-Norge. CO2 vil fanges fra Elkem Ranas ferrosilisiumproduksjon i Mo Industripark.

– Elkem har planer for å øke andelen biokarbon i produksjonen slik at all CO2 til metanolproduksjonen kan regnes som biogen, sier Trond Sæterstad, konserndirektør for Silicon Materials i Elkem.

Første del av prosjektet vil føre til 25-40 direkte nye fulltids arbeidsplasser innen hydrogen og metanolproduksjon. I tillegg vil det kreves arbeidskraft relatert til CO2-fangstanlegget. Potensialet ved hydrogenproduksjon og bruk av CO2kan bidra til flere hundre nye direkte arbeidsplasser.

Først i verden

Metanolprosjektet har potensiale til å redusere utslipp med 160.000 tonn CO2 per år.

– Ved bruk som drivstoff vil metanol redusere utslipp med opptil 94 prosent sammenlignet med bensin. I tillegg vil prosjektet inkludere det første storskala karbonfangstanlegget fra metallindustrien i verden, demonstrere en attraktiv økonomisk verdikjede for bruk av CO2, være et ledende eksempel på industriell symbiose og sirkulærøkonomi og bidra til nye, attraktive arbeidsplasser i Norge. Kommersiell produksjon av grønn metanol her til lands kan også ansees som et nytt segment innen norsk industri. Dette er virkelig et kinderegg, sier Ulriksen.

[annonse]
I første fase vil 100 millioner liter grønn metanol fremstilles per år fra CO2 og hydrogen. Brukes denne mengden til drivstoff, tilsvarer det 1 milliard kilometer med grønn transport.

Regelverk forsinker fremgang

Prosjektet er i stor grad avhengig av det juridiske rammeverket knyttet til nye drivstoff. For at dette skal kunne bidra til utslippsreduksjon av klimagasser og til fremgang i utviklingen av karbonfangst i industriell skala, må denne typen drivstoffproduksjon incentiveres.

– CO2 som overføres fra fangstanlegg til metanolproduksjon bør ansees som 100 prosent biogent dersom CO2produsenten bruker tilsvarende andel biokarbon i smelteprosessen. Vi mener derfor at regelverket burde muliggjøre allokering av biogent CO2. Dette er i tråd med klimakvotesystemet, som tillegger alt juridisk ansvar for regnskap, rapportering og overføring av kvoter på utslippsprodusenten, sier Daniel Buchter i Swiss Liquid Future/Mo Industrial E-fuel AS.

– Bør få fritak

De nye forslagene om veibruksavgift og omsetningskrav beskriver ikke hvordan metanol vil behandles. Dette kan forsinke utfasingen av fossilt drivstoff. To ting må på plass i denne sammenhengen.

– Metanol produsert fra fanget CO2 bør bli fritatt fra veibruksavgiften på lik linje med hydrogen og biogass dersom dette brukes rent i forbrenningsmotorer eller brenselsceller. Grønn metanol vil være en flytende, trykkfri energibærer for hydrogen og også utnytte en avfallsstrøm, CO2, til produksjon av drivstoff på lik linje med biogass som produseres av organisk avfall, hevder Buchter.

Metanol produsert fra fanget biogent CO2 kan også blandes i bensin og bør derfor sidestilles med annet biodrivstoff.

– Grønn metanol bør også kunne regnes som biodrivstoff eller få tilsvarende fordeler som biodrivstoff. Dette vil gi en tilsvarende veibruksavgift som for bioetanol, dersom metanolen brukes i transportsektoren, sier Buchter.

Prosjektet har pågått siden 2017 og er et samarbeid mellom:

  • Swiss Liquid Future AG og datterselskapet Mo Indsutrial e-Fuels AS (teknologieier, forretningsutvikling, prosjekteier i nært samarbeid med MIP AS)
  • Mo Industripark AS (eiendoms- og infrastrukturselskap som vil legge til rette for grønnere prosessindustri og sirkulærøkonomi)
  • Elkem ASA (CO2-fangst og forsyning til metanolfabrikken)
  • Tyske Thyssenkrupp Industrial Solutions AG (medeier prosessteknologi og fabrikkbygger, teknologi-garantist)
  • Sveitsiske e-fuels2go (organiserer distribusjon med drivstoffselskaper og andre sluttbrukere). 
I tillegg bidrar SINTEF Helgeland med prosjektarbeid. 

Partnerne bindes sammen av flere bilaterale og trilaterale kontrakter eller intensjonsavtaler. Prosjekteier SLF har i løpet av de siste 12 årene investert 100 millioner EUR i FoU av den nye teknologien, pilot-anlegg og utvikling av forretningsmodeller på tvers av bransjer (kraftproduksjon, vareproduksjon og transport). 

Investering på 300 – 350 millioner EUR for den første produksjonslinjen i Mo i Rana. Videre oppskalering mulig opp til 1 milliard liter pr. år i Nordland.

25-40 direkte nye fulltids arbeidsplasser innen hydrogen og metanolproduksjon i første fase. I tillegg kommer arbeidskraft relatert til CO2-fangstanlegget. Totalt kan prosjektet bidra til flere hundre nye direkte arbeidsplasser og etablering av ny type industri.