Både Senterpartiet og SV varsler allerede nå at de vil kjempe hardt for en alternativ modell til helseforetakene.

– Det er innlysende at vi må få gjennom en endring på dette området. Kontrollen med sykehuspolitikken må tilbake til Stortinget, sier partiets helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe til NTB.

Tirsdag legger helsekomiteen fram sin innstilling til et Sp-forslag om å be regjeringen utrede og fremme forslag til ny finansieringsmodell for sykehusene. Det er fjerde gang på seks år at Sp fremmer forslag om å skrote foretaksmodellen.

Men siden verken Høyre eller Ap støtter forslaget, får det neppe flertall.

Toppe tror derimot at det er svært sannsynlig saken havner på dagsordenen i regjeringsforhandlingene dersom det blir rødgrønt flertall i valget til høsten.

Hennes store skrekk er at Sp i regjering stilltiende må godta at et helseforetak velger å legge ned et lokalsykehus.

– Det er ikke aktuelt for oss å sitte i en regjering som viderefører dagens sykehuspolitikk, slår hun fast.

Hun får full tilslutning av SVs Nicholas Wilkinson, som også vil begrave hele helseforetaksmodellen.

– Modellen er dyr, toppstyrt og byråkratisk. Vi vil at det skal være folkevalgte som styrer helsepolitikken, sier han.

Helseforetaksmodellen ble innført i 2001 med daværende Ap-statsminister Jens Stoltenberg som en av pådriverne. Ideen var å organisere sykehusene som foretak etter modell fra aksjeloven. Både Sp og SV var kritiske, men måtte bøye av.

Siden den gang har styrkeforholdet mellom de tre partiene endret seg kraftig.

Misnøyen med helseforetakene er langvarig, og denne måneden ble den tverrpolitiske aksjonen Alternativ til helseforetaksmodellen stiftet. Flere saker den siste tiden har forsterket kritikken:

Nylig besluttet Helse Møre og Romsdal å gå mot Stortingets uttalte vilje og legge ned fødetilbudet i Kristiansund. I Oslo er det sterk motstand mot Helse sørøsts beslutning om å legge ned Ullevål sykehus, og i Innlandet ønsker helseforetaket å legge tre sykehus innunder et nytt Mjøssykehus, noe seks av ti innbyggere i regionen sier nei til.

Ap er på sin side lunken til ideen om å erstatte foretaksmodellen.

– Alle elsker å hate modellen. Men en stor reform nå er feil prioritering, sier partiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol til NTB.

Samtidig er hun ikke fremmed for, som hun sier, «å riste skikkelig i modellen».

– Kanskje vi ikke lenger skal kalle det helseforetak. Men vi vil beholde statlig eierskap og regional forankring, sier Kjerkol.

Men å endre navn er ikke nok for SV.

– Det er ikke navnet som ikke har virket, det er modellen som ikke har virket. Problemet er at vi har en stat i staten, sier Wilkinson.

Både Sp og SV er særlig kritiske til at helseforetakene driver «butikk» og må gå med overskudd for å sikre midler til nye investeringer. Helseforetakene må i dag stå for hele finansieringen av nye sykehus, der lån fra staten utgjør 70 prosent og 30 prosent er egenkapital.

Samtidig er det foretakene som selv bestemmer hvilke investeringer som skal gjøres.

– I dag er det nesten ingen ting Stortinget kan gjøre, annet enn å behandle lånesøknader og representantforslag. Når lånesøknadene først ligger på bordet, er prosessene allerede kommet altfor langt, påpeker Toppe.

Kjerkol mener på sin side at Aps eventuelle regjeringspartnere må legge alternativer på bordet.

– Sp og SV må klargjøre hva slags modell de egentlig vil ha, sier Kjerkol, som er sterkt imot både et sentralt sykehusdirektorat og til å gi fylkene et større sykehusansvar.

– Pasientene er ikke tjent med et bikkjeslagsmål på fylkesbenkene hver gang det er snakk om en sykehusinvestering, påpeker hun.

----------